I artikkelen Skittent spill rundt innføring av karakterer i Tidsskriftet nr. 22/2013 (1), kritiserer medisinstudent Christoffer Smith prosessen frem til vedtaket om å innføre graderte karakterer i det reviderte medisinstudiet i Oslo (2).
Han hevder bl.a. at Det medisinske fakultet har brutt universitets- og høyskoleloven, noe jeg mener han tar feil i. Jeg synes det er nødvendig å korrigere bildet Smith tegner av prosessen. Jeg var prosjektleder i perioden fra januar og frem til august 2013 og ledet en prosjektgruppe som var oppnevnt av styringsgruppen for prosjektet, og spørsmålet om karaktersystem var ett av flere viktige områder vi arbeidet med.
I løpet av 2013 arrangerte prosjektgruppen ni allmøter om revisjonen, og studenter deltok og formidlet sine synspunkter på flere av disse møtene. Prosjektgruppen arrangerte i april 2013 et dagsseminar med over 100 deltakere, inkludert fakultets ledelse, hvor studentrepresentanter fra alle kull var invitert. En studentrepresentant fikk i en egen programpost legge frem studentenes perspektiv, og studentenes syn på karaktersystemet ble gjort rede for. Min opplevelse er at begge studentene i prosjektgruppen var aktive og effektive formidlere av studentenes interesser og synspunkter gjennom hele prosessen.
Jeg hadde som prosjektleder møter med representanter fra Medisinsk fagutvalg, det demokratisk valgte organet for medisinstudentene i Oslo, i januar og i mai 2013. Vi fikk en rekke innspill på e-post, og jeg har lyttet til og hatt møter med alle studenter som har hatt ønske om å formidle sine synspunkter.
Helt fra starten av prosessen har jeg opplevd et stort og positivt engasjement rundt revisjonen av studiet, og særlig når det gjaldt spørsmålet om karaktersystem. Det har hele tiden vært full åpenhet om at det rådet ulike syn om graderte karakterer. Prosjektgruppen valgte å formulere fire ulike løsningsforslag som vi mente dekket bredden i synspunktene som var fremkommet i dialogen med ansatte og studenter (3). Fordeler og ulemper ble belyst, og i tråd med vanlig praksis innen offentlig utredning valgte vi å synliggjøre uenigheten i prosjektgruppen overfor beslutningsorganet. Et flertall og et mindretall ga sin tilrådning om to ulike løsninger på spørsmålet om karaktersystem (3). Studentene har vært involvert og har hatt innflytelse på utformingen av løsningsforslagene, og deres synspunkter og argumenter er hørt. Det er et bare å konstatere at det i denne saken forelå en reell studiepolitisk uenighet, og at et flertall i fakultetsstyret vedtok et annet alternativ enn hva mange studenter ønsket.
