Medikamentet silibinin brukes i en del land og påstås å ha en leverprotektiv effekt. Vi har nylig utredet en pasient som fikk reversert patologiske leververdier etter at hun ble forskrevet medikamentet i utlandet. Bedre dokumentasjon er imidlertid nødvendig før medikamentet kan tas i bruk i behandling av leversykdommer.
En kvinne i 40-årene ble henvist til medisinsk poliklinikk grunnet vedvarende lett forhøyede leverprøver. Hun hadde aldri brukt naturmedisiner og sjelden drukket alkohol. Utvidede blodprøver viste forhøyede lever-/galleprøver. Hepatittserologi var negativ, og immunologiske prøver var normale.
Det var planlagt videre utredning, men pasienten reiste i mellomtiden på ferie til hjemlandet. Hun fikk der ordinert «Lagosa (silibinin)» for høye leverprøver uten sikker diagnose. Ved kontroll i Norge hadde hun brukt medisinen i over to måneder. Blodprøvene viste da at alle leverprøvene var normale, unntatt lett forhøyet gammaglutamyltransferase (GT). Tre måneder senere hadde hun fremdeles stabilt lave leverprøver.
Bakgrunn
«Silymarin» har vært brukt i mange år for behandling av leversykdommer, hovedsakelig ikke-alkoholisk fettlever. Den første publikasjonen om silymarin kom allerede i 1968 (1). Silymarin er et renset ekstrakt fra Maria-tistel (Silybum marianum) og inneholder fire komponenter der den dominerende og mest biologisk aktive komponenten er silibinin (2, 3). Silibinin forbedrer aktiviteten til levercellene og bidrar til å gjenopprette deres funksjon etter ulike type skader. Stoffene virker ved å være antioksidanter, stabilisere cellemembraner, fremme syntese av ribosomalt RNA og stimulere leverens regenerering (3, 4). Legemidlene er tilgjengelig i blant annet Tyskland, Tsjekkia, Georgia, Polen, Romania og Slovakia.
Kliniske studier på Silymarin
Flere studier har vurdert effekten av silymarin ved tilstander som fettlever, primær skleroserende kolangitt, primær biliær cirrhose og hepatitt C-infeksjon (5 – 7). Eksperimentelle studier har vist motstridende resultater mht. leverprotektiv effekt, og hos rotter er effekten avhengig av skademekanismen (8, 9).
Det finnes ingen konsensus om hvordan ikke-alkoholisk fettlever skal behandles, og silymarin/silibinin er foreslått (10). Vi har funnet to studier der man ser på effekten av medikamentene ved tilstanden. I en randomisert studie ble effekten av metformin, pioglitazon og silymarin sammenliknet (4). 66 pasienter ble delt inn i tre like store grupper som tok et av de tre medikamentene i to måneder. Alle gruppene hadde signifikant bedring i leverprøvene, men reduksjonen var størst i silymaringruppen. Studien var liten og ikke placebokontrollert, og enhver intervensjon (kostholdsendring, vekttap osv.) kan gi bedring ved fettlever. Den andre studien inkluderte 72 pasienter, og her fant man at graden av fettlever målt ved ultralyd og blodprøver var signifikant lavere etter seks måneders behandling (5).
Hos pasienter med primær skleroserende kolangitt og primær biliær cirrhose er det også blitt utført pilotstudier med silibininbehandling i et år. En tredel av pasientene med primær skleroserende kolangitt fikk en betydelig forbedring i alkaliske fosfataser (ALP) og aspartataminotransferase (ASAT) (6), men silibinin hadde ikke bedre effekt enn standardbehandling (ursodeoksykolsyre) hos pasienter med primær biliær cirrhose (7).
I de siste årene har silibinin dukket opp som potensielt medikament ved hepatitt C-infeksjon. Den antivirale mekanismen er imidlertid fortsatt uklar, og flere mekanismer har vært postulert (11).
På det norske legemiddelmarkedet fås silibinin kun på godkjenningsfritak som infusjon til bruk ved soppforgiftninger. Preparatet er ikke et spesifikt antidot, men antas å øke urinutskillingen av toksiner ved blant annet å redusere opptaket i hepatocyttene (12).
Konklusjon
Vår pasient brukte silibinin før diagnosen ble avklart. Vi ønsker å informere norske leger om silibinin siden pasienter noen ganger får helsehjelp i utlandet, hvor preparatet er mye brukt. Det mangler imidlertid både randomiserte placebokontrollerte kliniske studier og oppfølgingsstudier. Mer vitenskapelig dokumentasjon er påkrevd før man kan anbefale dette preparatet i klinisk bruk for leversykdommer.
