Til lykke med kategorien "anonym".Et rom for en som faller utenfor firkantene.Samme også for et års tid siden om narcissistenes herjinger. Til Tidsskriftets heder.Denne oppgitte som har håpet at han/hun skulle ha en fremtid med sin utdanning. Nå stoppet av fordommer og kastet

ut i oseanet med tusener andre for å finne en vei blant de oppsatte kategorier.En alvorlig psykologisk lidelse kom i veien, og denne antagelig unge person behøver noe som er mellom administrative forenklinger - som handler om interesse og fantasi for å forsøke noe for en enkelt

som som kan hende kunne komme videre.

Vi får vite at han har atskillig å støtte seg til når han ber om å få hospitere, men altså til nå stoppet av fordommer. Det er lite som skal til. En interessert lege som veileder,en avdeling som er romslig nok, nært samarbeid med dem som har hjulpet så langt - og penger som synes tilgjengelige fra Nav.Det kan lykkes og mislykkes. Om det ikke går bra, så er det ut fra erfaring som kan gjøres tydelig og dermed til fremgang. Er der rom for disse som behøver noe utenfor kategoriene og det praktisk velsmurte og aller helst enkle? Hvis ikke, bør vi vel være varsomme med forstavelsen "human" i mer

enn en sammenheng.