Angiotensinreseptorblokkeren candesartan har god effekt som anfallsprofylakse hos pasienter med migrene. Dette viser to norske studier.
Illustrasjonsfoto: Science Photo Library/NTB scanpix
Migreneforebyggende medisiner brukes for lite. Dette kan skyldes begrenset effekt, bivirkninger og kontraindikasjoner. Vår forskningsgruppe var den første som viste at angiotensinreseptorblokkeren candesartan er bedre enn placebo som migreneforebyggende medisin (1). Candesartan er etter dette blitt tatt i bruk mot migrene i mange land, til tross for at det ikke er blitt gjort studier som bekrefter effekten.
I en ny placebokontrollert studie har vi sammenliknet effekten av candesartan i 16 mg dosering som profylakse mot migreneanfall med propranolol, den mest brukte betablokkeren, i 160 mg retardformulering, og med placebo (2). Både candesartan og propanolol var mer effektive enn placebo (2,95 (95 % KI 2,35 – 3,55) og 2,91 (2,36 – 3,45) versus 3,53 (2,98 – 4,08) migrenedager per fire uker), og effekten av candesartan var ikke dårligere enn effekten av propranolol ved non-inferiority-analyse.
Candesartan tolereres generelt godt og har færre kontraindikasjoner enn betablokkere. I vår studie hadde noen av pasientene kun effekt av candesartan, mens andre kun hadde effekt av propranolol. I klinisk praksis har vi erfaring for at noen pasienter kan klare seg med en lavere dose candesartan (8 mg) enn det vi har brukt i studiene (16 mg), mens enkelte må ha en høyere dose (24 – 32 mg) for å oppnå en reduksjon av migreneanfall. Vi mener at candesartan nå bør tas med i behandlingsretningslinjene for pasienter med relativt hyppige migreneanfall og at candesartan bør omfattes av blåreseptordningen.
