Håndballfinter og korsbåndsskader

Måten håndballspillere utfører hopp og finter på, bestemmer knebelastningen og kan være med på å forklare hvem som har økt risiko for fremre korsbåndsskader.

Eirik Klami Kristianslund. Foto: Anders Egeland

Risikoen for fremre korsbåndsskader avhenger av hvordan håndballspillere belaster knærne, men forebyggende trening kan redusere skadeforekomsten med mer enn 60  %. Ofte anvendes en fall-hopp-bevegelse for å teste skaderisikoen, men den prediktive verdien av denne testen er svak.

I mitt doktorgradsarbeid undersøkte jeg kvinnelige eliteseriespillere i håndball med tredimensjonal bevegelsesanalyse. Undersøkelsen ble gjort ved Senter for idrettsskadeforskning. Vi fant at en finteteknikk med smale finter, knær over tær og tålandinger kan redusere belastningen på knærne betraktelig. I en sammenlikning av hopp og finter var det liten sammenheng mellom hvilken knebelastning de enkelte utøverne hadde i de to bevegelsene. Avhandlingen viser også at enkelte typer bevegelsesanalyse leder til feil konklusjoner.

Den begrensede sammenhengen mellom høy knebelastning i henholdsvis hopp og finter for den enkelte forklarer hvorfor screeningtester ikke forutsier korsbåndsskade, ettersom skadene typisk skjer i fintebevegelser, ikke i kontrollerte hopp. Konsekvensen er at alle spillere bør gjennomføre forebyggende trening, uavhengig av antatt skaderisiko. En finteteknikk som beskrevet over er et naturlig mål for slik trening.

De håndballspillerne som er testet i dette prosjektet, følges i en prospektiv kohortstudie for å finne årsakene til fremre korsbåndsskader. Når dette materialet gjøres opp, vil vi ha bedre kunnskap om hvilke bevegelsesmønstre som gir økt risiko for fremre korsbåndsskader og dermed om hvordan man bør trene for å unngå skade.