Hormonbehandling og symptomer i overgangsalderen

Norske kvinner tåler overgangsalderen godt. Allmennlegene er blitt mer restriktive i forskrivning av hormonbehandling, og deres egen holdning til hormonbehandling betyr mye for rådene de gir.

Bjørn Gjelsvik. Foto: Universitetet i Oslo

Kunnskapsgrunnlaget for hormonbehandling under og etter overgangsalderen ble betydelig endret i 2002, da nye studier viste at behandlingen ikke forebygger hjertesykdom, og at den gir økt risiko for brystkreft. Nye retningslinjer anbefalte en mer restriktiv praksis. Vi har visst lite om i hvilken grad dette har påvirket allmennlegers forskrivning.

I den første delen av min avhandling ble 400 allmennleger spurt om effekter og risiko ved bruk av hormonbehandling samt egne holdninger til behandlingen. Legene var i all hovedsak kjent med kunnskapsgrunnlaget. En vesentlig andel av kvinnelige allmennleger brukte hormonbehandling selv. Legenes holdning til hormonbehandling som mulig medikalisering av en naturlig livsfase var avgjørende for deres behandlingsråd.

I andre del av avhandlingen ble 2 229 kvinner spurt annethvert år fra 40 – 44 års alder til 53 – 57 år om klimakterielle symptomer, livsstilsfaktorer og bruk av hormonbehandling. En tredel av kvinnene rapporterte plagsomme hetetokter i løpet av observasjonsperioden. Insidens av hormonbehandling sank signifikant etter 2002, og både insidens og prevalens av hormonbehandling var deretter konstant tross økende symptombyrde ved økende alder. Likevel rapporterte ikke kvinnene dårligere helse. Daglig røyking medførte økt risiko for symptomer og tidligere overgangsalder. Etter avsluttet hormonbehandling kom symptomene tilbake hos de fleste av kvinnene.

Undersøkelsen gir viktig dokumentasjon av klimakteriell symptombelastning og faktorer som kan disponere for økt symptombyrde. Legenes holdning til behandling har betydning for rådene de gir, og klinikeren bør aktivt undersøke kvinnens preferanser når det gjelder leveregler og medikamentell behandling av symptomer.