Potensielle biologiske mekanismer ved psykosesykdommer

Resultater fra genetiske, molekylære og epidemiologiske studier viser at immunrelaterte mekanismer kan spille en rolle ved psykosesykdommer.

Ingrid Dieset. Foto: Øystein H. Horgmo, Universitetet i Oslo

Schizofreni og bipolar lidelse er komplekse sykdommer med opp mot 80 % arvelighet. Sykdommene debuterer gjerne i ung alder og medfører ofte stort funksjonstap og økt dødelighet. Vi vet lite om de bakenforliggende biologiske sykdomsmekanismene ved alvorlige psykosesykdommer. Tilgjengelige medisiner er kun symptomlindrende og ofte forbundet med bivirkninger som økt risiko for å utvikle metabolsk syndrom.

I min doktorgradsavhandling har jeg undersøkt om endotel- og inflammasjonsmarkører kan være involvert i patogenesen ved psykosesykdommer. Vi fant betydelig økt ekspresjon av et immunrelatert gen (NOTCH4) hos pasienter med bipolar lidelse, sammenliknet med friske kontrollpersoner og pasienter med schizofreni. Proteinet NOTCH4 er involvert i T-cellemediert immunrespons, inflammasjon i vaskulært endotel og i makrofagaktivering. I tillegg har proteinet en regulerende funksjon i utviklingen av sentralnervesystemet.

Videre fant vi at overvekt og høyt blodsukker forbundet med annengenerasjons antipsykotika var sterkt assosiert med økt inflammasjon, spesielt høyere nivåer av C-reaktivt protein (CRP). I tillegg viste vi en sammenheng mellom endotel- og inflammasjonsmarkører og hjernemorfologiske forandringer som kan ses hos pasienter med schizofreni.

Disse funnene kan bidra til å øke forståelsen av de bakenforliggende biologiske sykdomsmekanismene ved alvorlige psykosesykdommer. Jeg og mine kolleger ved NORMENT-K.G. Jebsen-senter for psykoseforskning skal nå undersøke andre potensielle immunrelaterte mekanismer som kan være involvert i utviklingen av psykosesykdommer. På sikt er målet med denne forskningen å bidra til utviklingen av nye og bedre medisiner til denne pasientgruppen.