Rolf Peder Tennebø
Det var med sjokk og sorg vi mottok budskapet om at vår venn og kollega Rolf Peder Tennebø (1973 – 2013) var gått bort, tre dager før sin 40-årsdag. Vi kjente Rolf Peder som en humørfylt og livsnytende kollega. Siste gang vi treftes var på samling i samfunnsmedisinsk veiledningsgruppe i Bø i Vesterålen i juni 2013. Vi hadde tre flotte og lærerike dager i strålende sol og skiltes med planen om et nytt møte i oktober. Det møtet måtte vi holde uten Rolf Peder.
Rolf Peder vokste opp med foreldre og søsken i Tysfjord i Nordland. Etter ungdomsskolen begynte han på utdanning til industrimekaniker, men da familien flyttet til Sandnessjøen, skiftet han til allmennfag på den videregående skolen. Rett etter videregående begynte han på medisinstudier i Stettin i Polen, og etter kun kort tid traff han på studiet sin kone Dominika. De fikk 16 flotte år sammen, hvorav ti år som kolleger i legegjerning i Norge.
Mens de ventet på turnusplass, jobbet de i sju måneder som assistentlegevikarer innen psykiatrien på Sanderud sykehus. Selve turnustjenesten begynte med ett år i Ålesund, deretter dro de tilbake til Rolf Peders barndomssted Tysfjord i februar i 2005, denne gang som turnusleger i distrikt. Etter turnustiden ble de værende som kommuneleger i Tysfjord
Sammen var de stabiliteten i legetjenesten i kommunen frem til Rolf Peder døde 30. juli 2013 i en tragisk drukningsulykke. Mang en turnuslege og vikarlege har vært i lære hos de to i Tysfjord. Rolf Peder var opptatt av å holde seg oppdatert. Han var nesten i mål som spesialist i allmennmedisin og var på god vei i sin spesialistutdanning i samfunnsmedisin.
I det daglige jobbet Rolf Peder mye. Lange arbeidsdager og mange vakter i et grisgrendt distrikt var hans hverdag. Han jobbet gjerne i helger og høytider for at andre skulle få fri. Til gjengjeld fikk han friperioder hvor han dyrket sine andre lidenskaper – fiske, fjellturer, sykkelturer og hytteturer. Hytta var hans drømmested og ble flittig brukt. Her hentet familien energi til nye arbeidsøkter, og de hadde ofte besøk av gode venner og familie. Med på turene var også hunden Balder Berntsen Pedersen Tennebø, Rolf Peders alltid trofaste turvenn. Hvem andre enn Rolf Peder kunne finne på å gi hunden tre etternavn? Vi savner Rolf Peder og minnes hans livsglade vesen. Våre tanker går til Dominika og øvrige familie.
For samfunnsmedisinsk veiledningsgruppe i Nordland:
