Avfallsstoffer fra håndtering av brukt elektronisk utstyr kan føre til negative helseeffekter hos mennesker. Nedsatt lungekapasitet og økt DNA-skade er blant funnene fra epidemiologiske studier i Sørøst-Kina.
Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Håndtering av brukt elektronisk utstyr foregår flere steder med begrensede beskyttelsestiltak ved resirkuleringssenterne. Sammenhengen mellom eksponering for elektronisk avfall og negative helseeffekter hos mennesker er undersøkt i en nylig publisert systematisk oversikt (1).
Artikkelen omfattet 23 epidemiologiske studier fra Sørøst-Kina. Det ble blant annet funnet lavere lungekapasitet hos gutter i alderen 8 – 9 år som bodde i en by med resirkuleringssenter for elektronisk avfall, sammenliknet med gutter i samme alder i en kontrollby uten resirkuleringssenter. De fleste studiene fant at eksponering for e-avfall var assosiert med økt forekomst av spontanaborter, dødfødsler og premature fødsler. Det ble også funnet en sammenheng med DNA-skade.
– Oversiktsartikkelen tar opp et betydelig problem, men bidrar dessverre lite til konkret ny kunnskap. Elektronisk avfall er en «cocktail» av giftige metaller, tungmetaller og andre miljøgifter som er kjent for å kunne ha en rekke helseskadelige virkninger, sier arbeidsmedisiner Bjørn Hilt og yrkeshygienikerne Morten Buhagen og Kristin Svendsen ved St. Olavs hospital og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. – Det blir for grovt å se på den generelle befolkningen i samfunn med og uten organisert bearbeiding av denne typen avfall og å se på et så bredt spekter av utfall.
– Men artikkelen reiser noen etiske spørsmål rundt at den rike verden eksporterer sitt problemavfall til utviklingsland for bearbeiding under yrkeshygienisk og miljømessig uholdbare forhold. Gjenvinning av elektronisk avfall er, i tillegg til å være gunstig for miljøet, økonomisk lønnsomt. Slikt arbeid bør derfor kunne foregå i ordnede former enten det skjer her eller der, sier Hilt.
