– Skal du lykkes med ledelse må du være til stede, sa direktør ved Ringerike sykehus Per Bleikelia til en begeistret forsamling ledere under Legeforeningens lederseminar i januar.
– Vi må planlegge sykehuset med en pasientorientert ledelse, sier Per Bleikelia. Foto Lise B. Johannessen
En lydhør forsamling fikk foruten Bleikelia høre helseminister Bent Høie legge frem regjeringens helsepolitiske planer for kommende stortingsperiode og tidligere alpinist Kjetil André Aamodt snakke om prestasjonskulturer og hvordan man kan nå sitt potensiale. Førsteamanuensis ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Einar Hovlid fortalte hvordan man kan lykkes i arbeidet med å forbedre kvalitet og pasientsikkerhet.
Siste del av seminaret var viet fremtidens legevakt og hvilke løsningsforslag Legeforeningen bør fremme for å få styrket bemanningen, kvaliteten og utstyret.
Lot seg inspirere
Mange ble inspirert av innlegget til Per Bleikelia som holdt et engasjerende foredrag om direktørens rolle i fasilitering av sykehusets kjerneoppgaver. Bleikelia som tiltrådte stillingen 1.2. 2012, har lang erfaring fra helse-Norge, blant annet som viseadministrerende direktør ved Radiumhospitalet, som administrerende direktør for Sykehuspartner HF og som ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet.
– Jeg er en leder som tar ting på alvor og som vil det beste for sykehuset, sa Bleikelia til Ringerikes Blad da han tiltrådte stillingen ved Ringerike sykehus (1 ). Dette ga han også tydelig uttrykk for i sitt foredrag under vignetten Hvordan lykkes – alene og sammen med andre?
Helsetjenesten foregår i møtet mellom pasient og behandler
– Hvordan skal vi møte dagens utfordringer i helsesektoren og hvordan tror jeg sykehusene kan styres? spurte Bleikelia.
– Vi må snu oss for å møte de fremtidige utfordringene og vi må bli bedre på å utvikle oss. Vi lever i et system der forventningene er skrudd rett opp, og vi må endre. Men hva skal vi gjøre for å få dette til? Jeg tror vi står foran et stort skifte i tenkning. Vi må komme over til å tenke forholdet mellom pasient og behandler og planlegge ut fra pasientens behov – ikke systembehov. Helsetjenesten skjer i møtet mellom pasient og behandler og vi må planlegge sykehuset med en pasientfokusert ledelse, utfra forholdet pasient – lege.
Endringer som skjer innenfra er de som lykkes
Er dette et enkelt budskap å selge? spurte Bleikelia. – Min oppgave er å tilrettelegge – å bli trukket inn i diskusjonen – i dialog med de som skaper helsetjenester. Med meg har jeg min største erfaring, nemlig ett år som pasient. Det endret ganske mye på utgangspunktet og gjorde meg levende engasjert og ekstremt motivert for oppgaven.
Vi er der for å fasilitere virksomheten og vi må få «kjeden» til å henge sammen i et system som er delt i tre. Vi har sterk fokus på kvalitet, men er også er opptatt av økonomi. Vi fokuserer på de pengene vi har og vi skal ikke bruke én krone på konsulenter, fastslo han.
– Pengene skal brukes til pasientbehandling. Men vi fokuserer ikke på spareledelse – da går hele organisasjonen i sorg.
Jeg tror mer på tillit enn på kontroll, men skal du lykkes med ledelse, må du være til stede! Vi må komme mye nærere i en dialog, skape engasjement og motivasjon for å gjøre dette. Det går an å motivere folk til å bli med hvis de blir sett. Det virker hos oss, og det passer i et kompakt sykehus som vårt, fastslo han.
– Vi må bidra til å finne løsninger og tenke gode systemer. Vi må mer og mer bli enn lærende organisasjon. Vi må ta utgangspunkt i legen og sykepleieren og alle må trekkes inn i alle prosesser. Ikke noe er farligere enn monopolarroganse. Folk som blir med på laget blir motivert og engasjert, understreket Bleikelia som mener at mesteparten av «vettet» sitter ute i organisasjonene.
Må forstå systemet
Einar Hovlid trakk frem tre hovedpoeng i sitt foredrag. Det dreier seg om å forstå systemet, å forbedre arbeidsmåten og å foreta målinger.
Kvaliteten i helsevesenet er avhengig av systemet og ligger i systemet, sa Hovlid.
– Helsearbeidere er flinke og opptatt av sine egne oppgaver, men ser i mindre grad helheten i systemet. I fremtiden vil det dreie seg om å tenke helhetlig, mente han.
Hovlid mente også at om vi skal få gjort noe, så må arbeidsmåten forbedres.
– Det sentrale er å gjøre noe med prosessen. Skal vi lykkes med kvalitetsforbedring handler det om å endre arbeidsmåten, og skal vi kunne forbedre systemet handler det om måten vi jobber på – om møteplasser, påpekte han.
Det siste punktet han trakk frem var at om vi skal få til forbedring så må vi endre oss – og vi må ha klare mål for hva vi ønsker å oppnå! Han understreket at målinger må ha en spesiell hensikt. Bred involvering er viktig for å oppnå best mulig resultat, sa han og oppfordret til å begynne på arbeidsprosessen. Deretter kan det danne grunnlag for å ta ut resultatene
