G.L. Gunnarsson og medarbeidere svarer:

I artikkelen formulerer vi oss slik at diskusjonsgrunnlaget ikke begrenses. Tatoveringsfarger kontrolleres av Mattilsynet, men etter å ha sett nærmere på dagens regelverk har vi grunn til å tvile på om dette er optimalt. Regelverket ser ikke ut til å være i tråd med bransjens omfang og hvilke konsekvenser mangelfull kontroll kan få. Nåværende myndigheter har ikke oversikt over forekomsten av bivirkninger, plager og skader som forekommer på tross av en paragraf i regelverket om utøvers rapporteringsplikt (1).

Kanskje er det bedre at tatoveringsfarger kontrolleres som legemidler heller enn som matvarer? Hva kan fargene inneholde? I dag inneholder fargene alt fra kvernet skosåle til tungmetaller, med unntak av en tømmende liste av kjemikalier som de ikke skal inneholde (1). Kanskje burde det være omvendt? En tømmende liste av hva fargene kan inneholde, basert på klinisk forskning og langtidserfaringer?

Når det foregår offentlig kontroll, føler befolkningen en viss trygghet. Når røde flagg dukker opp, er det vår plikt å stille kritiske spørsmål for å ivareta optimal folkehelse. Vi stiller spørsmål ved om tatoveringsfarger kan være en underkjent helsefare. Vi mener spørsmålet er relevant dersom noen kommer til skade, og det finnes grunnlag for innskjerping av relevante aktører.

Vi etterlyser et bedre system for å kunne undersøke og holde oversikt med omfanget av tatoveringsreaksjoner og bivirkninger ved impregnering av menneskekroppen. Vi ber alle om å være kritiske til hva de setter inn i kroppen på kort og lang sikt. Uønskede hendelser bør journalføres og rapporteres videre slik at man kan danne seg et bilde av det totale omfanget av problemstillingen. I situasjonen vi beskriver i artikkelen, var ikke dette gjort (2). Hvorfor ikke? Kanskje regelverket er for stramt og straffer i stedet for å belønne ved varsling? Er det et godt regelverk, eller kan det bli bedre?