Medisinsk redaktør i Tidsskriftet og professor i samfunnsmedisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Geir W. Jacobsen gir i Tidsskriftet nr. 2/2014 svært hederlig omtale av det allmennmedisinske forskermiljøet med base i Grandgården, Arendal (1). Vi takker og bukker for alle gode ord, men vil gjerne fortelle Tidsskriftets lesere at den primærmedisinske forskergruppen i Agder helt fra starten i 1994 har bestått av medlemmer fra mange legekontorer i Arendal og omegn og fra 2003 også av svært kompetente medlemmer fra Vest-Agder (2). Bare tre av de 13 nåværende gruppemedlemmene arbeider i Legegruppen Arendal.
Forskergruppen i Aust-Agder ble etablert 1994 av Ellen Rygh (da assisterende fylkeslege), Harald Reiso (da trygdelege og allmennpraktiker) og undertegnede med entusiastisk støtte fra Olav Rutle ved Institutt for allmennmedisin i Oslo. Noe av bakgrunnen for en lokal forskergruppe var den underlegenhetsfølelsen jeg hadde fått som «fersking» da jeg besøkte Institutt for samfunnsmedisin i Oslo i 1985 for å få hjelp med et lite prosjekt. Det virket mye tryggere å kunne forske «hjemme» blant kjente kolleger, og det var mer effektivt at veilederen reiste til oss enn omvendt. Vi oppdaget at mange primærleger hadde lyst til å «forske litt» i egen praksis når det ikke ble for høytidelig og det kunne gjennomføres lokalt.
Gruppen lever fortsatt i beste velgående og skal feire 20-årsjubileum til høsten. Gruppen har enkel administrasjon og er billig i drift – smågruppe med tellende kurstimer og kursavgift som dekker utgifter til veileder og møtemat. Noen av suksessfaktorene er: Plass til alle som har lyst til å være med – både til dem som har vært fornøyd med å fullføre ett eller to små prosjekter og til dem som etter hvert har ønsket å ta en doktorgrad. Både nybegynnere og viderekomne har vært villige til å hjelpe og oppmuntre hverandre. Flere av gruppens medlemmer har fått solid forskererfaring, og de deler villig av sin kunnskap med oss andre.
Etter Olav Rutles død i 1996 så ikke Institutt for samfunnsmedisin i Oslo seg i stand til å bidra med veiledning. Vi var da heldige å få professor emeritus Christian F. Borchgrevink som veileder. Forskergruppen var således uten formell tilknytning til noe institutt før Institutt for samfunnsmedisin i 2013 ansatte Harald Reiso som veileder i 10 % stilling. For at forskning i allmennmedisin skal bli mer en «breddeidrett» enn det er i dag, tror jeg slike lokale grupper er et helt nødvendig supplement til doktorgradsprogrammene ved instituttene. Da må lokale grupper bli «tatt inn i varmen» og bli regnet med ved instituttene i større grad enn hva vi har opplevd hittil.
Herved inviteres interesserte samarbeidspartnere til vårt jubileumsseminar i Arendal 24. – 25. september 2014.
