Ved assistert befruktning hos mus kan to gener erstatte Y-kromosomet.
Y-kromosomet har, til forskjell fra de andre kromosomene, begrensede muligheter for rekombinasjon og utveksling av genetisk informasjon. Dette har ført til spekulasjoner om hvorvidt Y-kromosomet har degenerert i løpet av evolusjonen og er i ferd med å bli overflødig. Tidligere er det vist at spermier som mangler hele den lange armen av Y-kromosomet, kan produsere levedyktige avkom etter fertilisering, men en rekke gener på Y-kromosomet antas å være nødvendig i produksjonen av sædceller som kan befrukte egget in vivo.
Amerikanske forskere har nå undersøkt hvor mange gener fra Y-kromosomet hos mus som trengs for å få avkom ved hjelp av assistert befruktning (1). Forskerne fertiliserte eggceller fra mus med runde spermatider som inneholdt kun to gener fra Y-kromosomet, nemlig Sry, som er nødvendig for fosterets utvikling til hann, og Eif2s3y, som er involvert i proliferasjonen av spermatogoniene, som er forløperne til spermiene. Musene fikk levende avkom, men i beskjedent omfang.
– Det er oppsiktsvekkende at bare to gener på Y-kromosomet er nødvendig for å produsere spermier, sier professor Arne Klungland ved Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo. – Alle studier av denne typen er imidlertid basert på assistert befruktning, og da er det ikke nødvendig at spermiene er bevegelige. Da trengs flere gener på Y-kromosomet.
– Denne studien tyder på at zygoten som oppstår etter sammensmeltingen av egg- og sædcellen, kan justere for manglende balanse i genetisk materiale. Her kan videre forskning avdekke nye mekanismer som på sikt kan få betydning for behandling av infertilitet hos mennesker, sier Klungland.
