Hofteleddsdysplasi hos unge voksne

En firedel av dem som får totalprotese i hofteleddet i ung voksen alder er født med hofteleddsdysplasi. Diagnosen blir ofte stilt for sent til å sikre normal utvikling av hoftene.

Ingvild Øvstebø Engesæter. Foto: Anne Sidsel Herdlevær, Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Ved hofteleddsdysplasi er hofteskålen grunnere enn normalt. Dette disponerer for instabilitet i hofteleddet, og lårhodet kan helt eller delvis gli ut av hofteskålen. Hos nyfødte er den vanligste behandlingen Frejkas pute, og etter slik behandling utvikler de fleste normale hofter. Manglende eller mislykket behandling kan gi en dysplastisk hofte, noe som medfører endrede mekaniske forhold i hofteleddet. Dette disponerer for utvikling av artrose i hoften og kan føre til at hofteleddet må byttes ut med totalprotese.

Jeg har i min doktoravhandling studert sammenhengen mellom hofteleddsdysplasi og innsettelse av totalprotese i hofteleddet hos voksne under 40 år. Studiene er basert på data fra Medisinsk fødselsregister, Nasjonalt register for leddproteser samt en oppfølgingsstudie av hofteleddene til alle født i 1989 ved Haukeland universitetssykehus (Hofte 89-studien). Jeg fant at risikoen for totalprotese i hoften i ung voksen alder var økt 2,6 ganger dersom man var født med hofteleddsinstabilitet. Videre var hofteleddsdysplasi årsaken til en firedel av alle hofteproteser hos personer under 40 år. Median alder for når diagnosen hofteleddsdysplasi blir stilt, var 4,4 år for kvinner og 22 år for menn.

Funnene tyder på at klinisk undersøkelse alene er en utilstrekkelig screeningmetode for å oppdage alle nyfødte med hofteleddsdysplasi. I dag suppleres den kliniske undersøkelsen med ultralyd dersom det foreligger funn eller andre risikofaktorer. For å sikre normal utvikling av hofteleddene må diagnosen stilles tidligst mulig. Dette understrekes av mine funn, dessuten hvor viktig det er med et velfungerende screeningprogram for hofteleddsdysplasi.