Lungekreft er den kreftformen i Norge som tar flest liv (1). En vesentlig årsak til dette er at lungekreft oppdages så sent at to av tre pasienter er inkurable på diagnosetidspunktet. Man må anta at en del av disse kunne fått kurativ behandling om kreftsykdommen var blitt oppdaget tidligere.
I Tidsskriftet nr. 4/2014 viser Semb & Tveit at begrenset malignitetsutredning kan avdekke kreft hos ca. 10 % i et pasientmateriale med idiopatisk venøs trombose (2). Hyppigst var lungekreft, som ble funnet hos 10 av 499 pasienter (2 %). I artikkelen er det beskrevet tre pasienter som utviklet kreft det påfølgende året etter tromboseepisoden, uten at dette ble diagnostisert ved den initiale utredningen. Det oppgis ikke hvilke kreftformer dette var. Ved den begrensede utredningen ble det tatt røntgen thorax hos dem som ikke hadde fått utført CT thorax som en del av den primære utredningen.
Røntgen thorax har vesentlige svakheter som lav sensitivitet for påvisning av små svulster, men også hyppige falske positive funn. CT thorax har vesentlig høyere sensitivitet og spesifisitet, men er hittil brukt bare i begrenset grad i primærutredning fordi tilgjengeligheten har vært begrenset, undersøkelsen er ansett å være ressurskrevende, og det er betenkeligheter når det gjelder stråledosen undersøkelsen påfører pasienten.
Den teknologiske utviklingen har imidlertid medført at man nå kan utføre CT-undersøkelse av lungene med en stråledose som er marginalt høyere enn den for røntgen thorax. Pasientgruppen som artikkelen omhandler, har en median alder på 75 år og vil neppe utvikle strålerelatert kreftsykdom selv ved normaldose CT, som gir en effektiv dose på omkring 10 mSv (3). Risiko for stråleindusert kreft faller raskt med økende alder. Ifølge risikoestimatene til International Commission on Radiological Protection (ICRP) tilsvarer 10 mSv en livstidstilleggsrisiko for å utvikle kreft på 0,065 % for pasienter i alderen 40 – 49 år, 0,042 % for dem mellom 60 – 69 år og 0,01 % for dem mellom 80 – 89 år (4).
Til forskjell fra normaldose CT vil lavdoseundersøkelsene gi dårlig fremstilling av mediastinum, og granskningen er derfor hovedsakelig begrenset til lungeparenkymet.
Utfordringen med CT thorax er at undersøkelsen er så følsom at det hos mange pasienter, særlig eldre, kan påvises små lesjoner som med høy sannsynlighet er benigne. Det er i oppfølgingen av funn som ikke er entydig benigne, merkostnaden ligger. Dette er prisen man må betale hvis man vil påvise lungekreft mens sykdommen fremdeles er kurabel. Samtidig er det grunn til å tro at økende volum av slike CT-undersøkelser vil gi økt kompetanse hos radiologene. Per i dag er det ingen annen metode enn CT som gir pålitelig fremstilling av lungekreft i tidlig stadium. Etter vår mening bør man vurdere å erstatte røntgen med CT ved thoraxundersøkelser av risikopopulasjoner som den som er presentert av Semb & Tveit.
