Takk til Hege Gjessing for å ha påbegynt en drøfting av de utfordrende dilemmaene rundt over- og underbehandling, og takk til kollega Gisle Roksund som tar ballen videre (1). Jeg fikk lyst til å «delta på en konstruktiv måte». Mitt utgangspunkt er fastlegekontoret, en god orkesterplass for hvordan disse fenomenene spiller seg ut.
Bør denne diskusjonen «avmedikaliseres» noe? Fenomenet medikalisering er svært komplekst, med røtter i dype kulturelle og politiske føringer. Medisinsk dokumentasjon alene vil ikke føre frem til fyldestgjørende forståelse. Videre medisinsk forskning vil kunne gi noen nye innsikter og oversikt, men vil kunne forsinke oss og blinde oss for andre perspektiver. Politiske analyser, verdidiskusjoner og definisjonsmaktanalyser må også til. Defineres bare tellekantkunnskap som grunnlag for kritikk av medikaliseringsepidemien, spilles det fort, paradoksalt nok, på bortebane i hver runde.
En viktig problemstilling i Gjessings leder er om forekomsten av usunn overbehandling er større enn forekomsten av underbehandling. Hvorfor er det viktig å sette disse fenomenene opp mot hverandre? Begge deler forekommer, og det ene kan være like galt som det andre. Et kritisk blikk på overbehandling øker ikke nødvendigvis risikoen for underbehandling. Tvert imot.
At diskusjonen om overbehandling bør føre til bekymring for legenes rykte som «lemfeldig», forstår jeg ikke. Tvert imot er det i denne diskusjonen vi kan demonstrere vår profesjonelle ryggrad og evne til god skjønnsforvaltning. Jeg ser knapt noen andre grupper som med raskere virkning kan starte et nødvendig avmedikaliseringsarbeid enn legene. I alle fall en debatt. Her må vi være på ballen!
Finnes det et medikaliseringsproblem? La oss ikke vente veldig mye lenger på bedre dokumentasjon og mer forskning. Med ydmykhet overfor hvordan ting fremstår i andre deler av helsevesenet, er dette min påstand: De fleste som jobber i førstelinjetjenesten, vil nikke gjenkjennende til ord som «forventningskrise» og «bekymringsepidemi» Og, om vi liker det eller ikke: Fastlegene har en fremskutt rolle i en sunn og nødvendig avmedikalisering av landet. Hvem har vi i ryggen? Forhåpentligvis vår egen legeforening.
