Håvard Østerås kritiserer meg for å ha påstått at «dokumentasjonen av fysioterapi er enda dårligere enn kiropraktikk». Det er pussig å bli kritisert for noe jeg ikke har skrevet. I min artikkel står det: «Det er ikke lite av dagens medisinske praksis som fortsatt mangler dokumentasjon. Innen fysioterapi står det sannsynligvis enda dårligere til.» Det er fra min side ment som kritikk av egen praksis, en kritikk som også rammer fysioterapi. Østerås har tolket dette feil og deretter vridd det til et sitat oppfunnet av ham selv. Å tillegge meg et slikt sitat, synes jeg er kritikkverdig.
En kortversjon av min mening om dokumentasjonen innen fysioterapi er at effekten og nytten av fysioterapi i forbindelse med pre- og postoperative tilstander er meget godt dokumentert, men samtidig er det et problem at en rekke av de metodene fysioterapeuter anvender, er dårlig dokumentert. Der dokumentasjon foreligger, vises ofte bare kortvarig effekt. Det gjelder ikke minst ved fysikalskmedisinsk opptrening knyttet til kroniske tilstander. Her forsvinner effekten ofte i løpet av kort tid etter at treningsperioden er avsluttet. Mange av de millioner kroner som refunderes fysioterapeuter på diverse private institutter etter henvisning fra lege, er ressurser som med fordel kunne vært benyttet bedre andre steder i helsevesenet.
