Selv ved eksponering som er under etablerte grenseverdier, gir langvarig utendørs partikkelforurensning økt risiko for akutt koronarsykdom.
Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Sammenhengen mellom langvarig eksponering for luftforurensning og akutt kardiovaskulær sykdom er usikker. Effekten av luftforurensning på akutt hjerteinfarkt og ustabil angina pectoris er nå undersøkt i en europeisk multisenterstudie (1).
11 kohorter, som omfattet rundt 100 000 personer i Finland, Sverige, Danmark, Tyskland og Italia, ble fulgt i gjennomsnittlig 11,5 år. En økning på 5 μg/m³ i estimert årlig konsentrasjon av partikler < 2,5 μm i diameter (PM2,5) var assosiert med 13 % økt risiko for akutte koronare hendelser (hasardratio 1,13; 95 % KI 0,98 – 1, 30), mens 10 μg/m³ økning i PM10 var forbundet med 12 % økt risiko (hasardratio 1,12; 95 % KI 1,01 – 1,25). Signifikante positive assosiasjoner ble også funnet ved lavere nivåer enn de europeiske grenseverdiene på 25 μg/m³ for PM2,5 og 40 μg/m³ for PM10 som årsgjennomsnitt.
– Luftforurensningen i denne studien svarer til nivåene i de største norske byene for flere av kohortene, sier seniorforsker Marit Låg og forsker Bente Oftedal ved Divisjon for miljømedisin, Folkehelseinstituttet.
– En usikkerhet ved denne type studier er klassifisering av helseutfallene. Spesielt når det gjelder dødsfall utenfor sykehus kan det være vanskelig å fastslå riktig dødsårsak. En annen usikkerhet gjelder beregningen av luftforurensningseksponeringen. I denne studien er eksponeringen også beregnet for en periode etter forekomsten av helseutfallene. Dessuten er ikke vedfyring fanget opp i modellen, påpeker Oftedal.
– Til tross for visse svakheter er dette en viktig studie som støtter opp under det syn at dagens grenseverdier for partikkelforurensning i EU og Norge er for høye, sier Låg.
