Saken om reservasjonsmulighet ved henvisning til abort er løst. Ved å fjerne henvisningskravet har helseministeren presentert en løsning som er god, fordi den ivaretar både pasientenes behov for helsehjelp og samvittighetsspørsmålet.
Reservasjonssaken har vært den største samfunnsdebatten det siste året. Det ble tydelig at den norske befolkning ikke ønsket at leger skal kunne reservere seg mot å henvise til abort, fordi de fleste ikke følte seg overbevist om at alle pasienter ville få like god og likeverdig behandling innenfor et slikt system.
Diskusjonen viser at vi har et demokrati som fungerer godt. Folk bryr seg og sier fra om hvordan de mener samfunnet vårt bør være. Det er et sunnhetstegn det er grunn til å glede seg over. Gjennom diskusjonene har det kommet opp nye momenter og erfaringer som har ført til et bedre grunnlag for å forstå forskjellige argumenter og innfallsvinkler
For Legeforeningen har diskusjonen vært kompleks og vanskelig, men også både viktig og nyttig. Som forening er vi opptatt av ytringsfrihet, legers deltakelse i offentlige debatter, etiske problemstillinger og at forskjellighet er verdifullt innenfor det helt klare samfunnsansvaret vi som yrkesgruppe har: ivaretakelse av pasientenes og befolkningens helse.
Reservasjonsspørsmålet har handlet om alle disse aspektene. Dermed har den engasjert svært bredt. Det noen har opplevd som negativt er at det til tider har blitt ført argumentasjon på ufint vis. Det er et poeng som understreker at det har stor betydning å kunne diskutere også svært vanskelige temaer på en saklig måte.
Det problematiske for legene som ønsket å reservere seg er å oppfatte, eller det kan bli oppfattet som, at de har et medansvar eller er enige i beslutningen om abort. Å få tydeliggjort at dette er kvinnens eget ansvar og hennes beslutning, ivaretar dermed spørsmålet om samvittighet. Heldigvis har alle, uansett ståsted, hele tiden vært klare på at hjelpen, samtalene, veiledningen videre og den kliniske undersøkelsen skal kunne ivaretas på en god måte av alle leger. Rådgivning av kvinner som vurderer eller ønsker abort er en viktig del av fastlegers arbeid og skal fortsatt være det. De kvinnene som heller ønsker å henvende seg direkte til sykehuset skal kunne gjøre det på samme måte som i dag.
Det vil komme flere diskusjoner om etiske prinsipper og grenselinjer. De kommer også til å bli vanskelige og komplekse, og kreve at sakene belyses fra så mange sider som mulig. Det aller viktigste for Legeforeningen vil fortsatt være å sette pasienten og befolkningens helse og behov aller fremst i disse diskusjonene. Jeg er veldig glad for at vi har kunnet bidra til en god løsning på denne saken. Det skyldes godt samarbeid, åpenhet på tross av uenigheter og en villighet hos alle parter til å lytte til de meningene og synspunktene som har kommet frem gjennom diskusjonene i høst og vinter.
Høringsfristen på det nye forslaget blir i september. I tillegg er planen at et arbeidsutvalg lager en NOU (norsk offentlig utredning) om samvittighetsspørsmål i norsk arbeidsliv i lys av menneskerettighetskonvensjonen. Et slikt arbeid har som regel en tidsramme på to år.
