Å være ung kommunelege i en liten øykommune sammen med en erfaren og klok kollega er den beste starten på legelivet jeg kan tenke meg. Alle livets sider brettes ut i de daglige konsultasjonene på legekontoret, og i sykebesøkene rundt om på øyene. Man ser lettere sammenhenger på et lite sted. For min del var det drømmen – å bli lege på landet. Det jeg ikke hadde sett for meg var å bli vervet, inn i samfunnsmedisinen og som tillitsvalgt i legeforeningen. Jeg er min kollega i Rennesøy stor takk skyldig, for begge deler.
Møtene med pasientene er for meg kjernen i faget, det jeg ikke vil gi slipp på. Jeg er først og fremst fastlege. Å være den faste legen over lang tid er tiltakende meningsfullt. Det å utvikle et godt og moderne legekontor som man selv har ansvar for, hører med. Men det er også meningsfullt å bygge helsevesenet i kommunen, sammen med andre flinke fagfolk. Jeg har vært heldig å få tilhøre et sterkt samfunnsmedisinsk kollegium i min hjemby, med interessante og giv-ende lederoppgaver.
Jeg vil likevel slå et slag for det å være tillitsvalgt. Utrolig givende! Som tillitsvalgt gir man, men får mer. Man ser og lærer, og gis muligheten til å endre og å utvikle. Jeg traff etableringen av fastlegeordningen.
Som leder i LSA (den gang OLL) var jeg med i Legeforeningens forhandlingsdelegasjon, og sier uten blygsel at fastlegeordningen aldri hadde blitt så god uten en sterk og meget dyktig legeforening. Jeg har siden hatt verv i de fleste deler av Legeforeningen. Hvert verv har sitt å by på, det er noe for de fleste. Et sidelys på legehverdagen gjør legelivet mer meningsfullt. De nære og de store sammenhengene, begge deler er like fascinerende.
Se videointervju her:
www.legeforeningen.no/derfor
