Temaet overbehandling fortjener en bred debatt (1), særlig når det gjelder behandling av friske mennesker med en eller flere risikofaktorer. Med nye amerikanske og europeiske retningslinjer som omhandler forebygging av hjerte- og karsykdom, vil flertallet som har passert 50 år være risikanter per definisjon og følgelig bli anbefalt medikamentell intervensjon. Dette diskuteres også i artikkelen om polypillen i Tidsskriftet (2). Begrepet ble første gang brukt i en BMJ-artikkel fra 2003 der forfatterne ut fra statistiske beregninger postulerte at man ved å kombinere flere legemidler og folat kunne oppnå en beregnet risikoreduksjon for kardiovaskulære hendelser på inntil 80 % (3).
Det er grunn til å minne om at året etter kom en artikkel i samme tidsskrift der man gjorde tilsvarende beregninger med hensyn til effekten av kostendring og kalte dette «polymeal» (4). Ved å innta fet fisk, rødvin, mandler, hvitløk, mørk sjokolade og 400 gram grønnsaker og frukt per dag beregnet forfatterne at risikoreduksjonen var 76 %, langt mer smakelig og med mindre bivirkninger!
Tidligere hadde intervensjonsstudier som Lyon Heart Study vist betydelig risikoreduksjon i sekundærforebygging med middelhavskost (5). I sin doktoravhandling har Halfdan Petursson pekt på at hvis fastleger fulgte dagens retningslinjer til punkt og prikke, ville det kunne destabilisere helsevesenet på grunn av forbruket av tid og penger (6).
Behovet for en åpen debatt og kunnskap om ikke-medikamentell intervensjon er stor. Aktivitetshåndboken (7) fra Helsedirektoratet er et godt bidrag i denne sammenheng og bør ligge på fastlegenes skrivebord ved siden av Felleskatalogen.
