Brustad & Meyer (1) og Dahl & Thorsby (2) gjør godt rede for sitt nøkterne syn på måling og vurdering av vitamin D-status. Vi er enige i at en serumkonsentrasjon av 25-hydroksyvitamin D på 50 nmol per liter sannsynligvis er tilstrekkelig for de fleste (1). Som forfatterne påpeker, er imidlertid dette kontroversielt. Vitamin D kan ha immunmodulerende effekter. Verdier av 25-hydroksyvitamin D mellom 75 og 125 nmol per liter er forbundet med lav sykdomsrisiko og sykdomsaktivitet ved multippel sklerose (3), er bra for beinhelsa og er ikke toksiske. Inntil overbevisende resultater av randomiserte studier foreligger, vil vi anbefale dette serumnivået til personer med multippel sklerose.
Et viktig moment som ikke omtales, er at serumnivået av 25-hydroksyvitamin D antagelig varierer betydelig gjennom året, i hvert fall hos personer som ikke bruker tilskudd om vinteren. Repetert måling hos 88 personer med multippel sklerose gjennom to år viste at de laveste nivåene vanligvis ble nådd i mars/april, og var under halvparten av toppnivået i august/september (3). En person med «tilfredsstillende» nivå av 25-hydroksyvitamin D på 50 nmol per liter i august, har sannsynligvis uttalt mangel på ettervinteren og våren. Disse målingene ble utført før interessen for vitamin D «tok av», hos personer som var instruert til ikke å bruke tran, og som var lite preget av sykdommen. De er derfor sannsynligvis nokså representative for store deler av befolkningen som ikke bruker store doser vitamin D-tilskudd. På grunnlag av disse dataene laget vi en “vitamin D-kalkulator», der man ved å plotte inn ett enkelt nivå og måletidspunkt, får estimert personens vitamin D-status gjennom året (4). Kalkulatoren er tilgjengelig på hjemmesiden til Akershus universitetssykehus (5).
Hvordan bør klinikere forholde seg? Personer med en alminnelig sunn livsstil og som spiser fisk regelmessig eller bruker vitamin D-tilskudd /tran, trenger ikke å måle sitt 25-hydroksyvitamin D-nivå. Dersom man først måler 25-hydroksyvitamin D, for eksempel hos personer med kronisk sykdom og risiko for mangel, må måletidspunktet tas i betraktning. Følgende tommelfingerregel kan brukes: Målinger utført i februar-april gjenspeiler sannsynligvis bunnivået. Målinger utført på sensommeren er sannsynligvis rundt det dobbelte av bunnivået. Ved måling mellom disse periodene må man bruke skjønn, gjerne også «vitamin D-kalkulatoren».