Dobbeltgransking brukes for å kvalitetssikre bildediagnostikk, men det er store forskjeller i bruken av metoden norske sykehus imellom.
Foto: Jens Sølvberg/Samfoto
Dobbeltgransking av bildediagnostiske undersøkelser innebærer at to radiologer vurderer den samme undersøkelsen. Metoden er ressurskrevende og omdiskutert. Vi gjennomførte to parallelle spørreundersøkelser for å kartlegge kvalitetsrettet arbeid i alle de 45 bildediagnostiske avdelingene i norske sykehus. Undersøkelsene gikk henholdsvis til ledelsen ved disse avdelingene og til radiologene som jobber der. Mange av spørsmålene i de to undersøkelsene var like. Radiologene fikk spørsmål om bakgrunn og dobbeltgranskingspraksis samt avdelingens retningslinjer og arbeid med kvalitetsforbedring. Avdelingslederne fikk i tillegg spørsmål om bemanning, ressurssituasjon og prioriteringer.
Vi fikk svar fra ledelsen ved alle avdelingene og fra 55 % av radiologene. Om lag 33 % av alle bildediagnostiske undersøkelser ble dobbeltgransket. Avdelingslederne anslo at radiologene bruker rundt 20 % av arbeidstiden til dette, mens radiologene selv anslo 25 %. Det var signifikant forskjell i dobbeltgranskingsrate – den var høyest i gruppe I-avdelinger (i hovedsak universitetssykehusavdelinger), middels i gruppe II-avdelinger og lavest i ikke-gruppeførte avdelinger. Verken dobbeltgranskingsrate eller avdelingens utdanningsstatus hadde sammenheng med annet kvalitetsarbeid.
Dobbeltgransking som kvalitetstiltak i norsk radiologi står i en særstilling med tanke på ressursbruk og koblingen til avdelingens utdanningsstatus.
