Høyt utdannede bruker fritt sykehusvalg oftere enn folk med lav utdanning.
Fritt sykehusvalg innebærer at en pasient kan velge å bli behandlet på et annet sykehus enn lokalsykehuset. Ordningen ble innført i Norge i 2001. Siden den gang har ventetidene gått ned over hele landet. Forskning viser imidlertid at det er stor forskjell på hvem som benytter seg av tilbudet.
Studien, som benyttet pasientadministrative data fra 1999 – 2005 koblet med data fra Statistisk sentralbyrå, omfattet om lag 500 000 pasienter som var behandlet innenfor diagnosegrupper som tilbys over hele landet. Resultatene viste at pasientmobiliteten økte da fritt sykehusvalg ble innført, særlig innenfor de enkelte helseregionene. Jo lengre ventetid, desto mer benyttet pasientene seg av muligheten til å bytte sykehus.
– Høyt utdannede brukte muligheten oftere enn de med lavere utdanning. Dette skyldes muligens at ressurssterke pasienter er bedre informert om hvilke rettigheter de har, sier Afsane Bjorvatn, som er førsteforfatter av studien og forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning i Bergen (SFN). Hun tror også at denne gruppen er mer helsebevisst enn de med lavere utdanning.
Studien viste at menn er mer villige til å reise bort for å få behandling enn kvinner. – Dette kan skyldes at kvinner opplever det vanskeligere å reise fra små barn, sier Bjorvatn. At de med alvorlige diagnoser reiste lenger enn de som var friskere, overrasker heller ikke forskeren.
– Det er et problem at ordningen i størst grad har kommet ressurssterke grupper til gode. Myndighetene må sørge for at alle pasienter kjenner til retten til fritt sykehusvalg, slik at flest mulig kan benytte seg av den, sier Bjorvatn.
