Håkon Andreas Haugtomt
Håkon Andreas Haugtomt (1957 – 2013) ble bare 56 år. Han var faglig aktiv og etterspurt på grunn av sine store kunnskaper og sin erfaring innen anestesi- og smertefeltet og IT-teknologi da han brått ble satt ut av en aggressiv kreftsykdom.
Håkon studerte psykologi før han begynte på legestudiet og ble cand.med. i Oslo i 1985. Han hadde turnus ved Hamar sjukehus og Berlevåg distrikt. Anestesiutdanningen foregikk i Tromsø, ved Sentralsykehuset i Hedmark, Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Etter spesialistgodkjenning i anestesiologi var han overlege ved Smerteklinikken på Rikshospitalet fra 1990-årene og deltidsansatt ved Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus. Som smertelege fikk han tillit hos sine pasienter og kunne hjelpe mange. Hans kliniske erfaringer gjorde at han i 1999 var med på å lage de første nordiske retningslinjene for opioider ved langvarig smerte.
Han interesserte seg tidlig for IT-teknologi og hvordan den kunne gjøre hverdagen bedre. Han ble derfor rekruttert til et elektronisk journalprosjekt ved Siemens. I 2004 – 06 arbeidet Håkon ved IKT-avdelingen ved Rikshospitalet. Han var med i utviklingen av elektronisk pasientjournal og kurvesystem. Han var toneangivende i dette arbeidet, og resultatene har hatt stor betydning for dagens IT-systemer ved Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst. Håkon etablerte i 2005 et firma for medisinsk IT-konsulenttjeneste, initialt eid av Rikshospitalet: CSAM Health, med nå 70 ansatte. Han var den medisinskfaglige arkitekten bak løsninger som CSAM Health nå jobber med og som settes i drift i flere land.
Håkon var en av de få som hadde høy fagkunnskap innen både medisin og teknologianvendelse. Derfor var han en sterk bidragsyter i prosjektene som fikk Norges regionsykehus over fra en papirbasert til en elektronisk hverdag. Han bidro i utviklingen av elektronisk pasientjournal generelt og spesielt til anestesi- og intensivpraksis. For smerteklinikken på Rikshospitalet utviklet han et godt datasystem for registrering av aktiviteten og hvordan det går med pasientene. Han vedlikeholdt dette helt til det siste.
Håkon var omtenksom og klok, en menneskekjenner med stor kontaktflate og mange venner i ulike miljøer. Han var beskjeden og omtales av sine medarbeidere med ett ord – lun. Lun aura, lun personlighet og ikke minst lun humor og selvironi. Disse egenskapene ga ham respekt utover sitt yrke og sin sterke fagposisjon.
Håkon skulle ha hatt mange gode år foran seg, der han kunne ha gitt så mye til sine kolleger, sine pasienter, til venner og sin familie. Alle vi som fikk oppleve det gode medmennesket, den gode legen, kollegaen og vennen, vi føler med hans nærmeste. Vi vil savne Håkon og er samtidigt akknemlig for at han beriket våre liv.
