Resultater etter skadekirurgi i lavinntektsland

Det er relativt få infeksjoner etter margnagling av lårbeinsbrudd i lavinntekts- og mellominntektsland, også i land der det er høy hivprevalens.

Sven Young. Foto: A.S. Herdlevær, Universitetet i Bergen

I mange land behandles pasienter med lårbeinsbrudd fortsatt med strekk og sengeleie i flere måneder. Dette er en behandlingsform vi forlot i vår del av verden for over 50 år siden. På verdensbasis dør det hvert år flere mennesker av skader enn av hiv/aids, tuberkulose og malaria til sammen. En myte som motarbeider innføring av moderne kirurgisk skadebehandling i lavinntektsland er at risikoen for postoperative infeksjoner er høy i disse landene.

I arbeidene som avhandlingen min bygger på, fant vi at infeksjonsratene slett ikke var så mye høyere enn i rike land, på tross av et mer alvorlig skadepanorama, få ressurser og dårlig infrastruktur. I en studie med pasienter som ble operert for lårbeinsbrudd i Malawi fant vi at de ofte ikke kom til kontroll hvis de ikke hadde plager, fordi transporten tilbake til sykehuset var for dyr. I denne studien var over 70 % av alle som brakk lårbeinet skadet i trafikken. Over 17 % av pasientene var hivpositive. Det så ikke ut til at hivpositive skadepasienter hadde noen vesentlig økt risiko for infeksjon etter kirurgi, men de hadde muligvis noe økt dødelighet postoperativt.

Resultatene tyder på at fare for infeksjon eller høy hivprevalens ikke bør brukes som argument mot å innføre moderne skadebehandling i lavinntektsland.