Antall Wikipedia-henvisninger i helsevitenskapelige tidsskrifter øker, men utgjør fortsatt en liten andel.
I løpet av det siste tiåret har Wikipedia etablert seg som et omfattende og lett tilgjengelig oppslagsverk, og stadig flere henviser til Wikipedia i vitenskapelige artikler. Nå har kanadiske forskere studert bruken av Wikipedia-siteringer i fagfellevurderte artikler innenfor helsevitenskap (1).
1 433 artikler fra 1 008 tidsskrifter indeksert i Medline, PubMed eller Embase med 2 049 Wikipedia-siteringer ble undersøkt. De fleste siteringene forekom etter desember 2010 og ble også funnet i mange tidsskrifter med høy impaktfaktor. 31,6 % av siteringene ble kodet som definisjoner og 23,5 % som beskrivelser.
– Undersøkelsen viser at forfattere av vitenskapelige artikler sannsynligvis er som folk flest og benytter lett tilgjengelige kilder, sier professor Magne Nylenna, direktør for Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og redaktør av Helsebiblioteket. – For mye av forskningslitteraturen er gjemt bak betalingsmurer eller skjult av brukernavn og passord, sier han.
– Fortsatt er bruken av Wikipedia-henvisninger i vitenskapelige tidsskrifter minimal, og bekymringene som forfatterne av denne studien har for denne utviklingen, er overdreven, synes Nylenna. – Man savner en sammenlikning med henvisninger til andre kilder. Foreldede lærebøker er neppe mer pålitelige enn oppdaterte, gode Wikipedia-oppslag, synes han.
– Forfattere, redaktører og lesere må bli mer kritiske i bruken av alle typer kunnskapskilder. Uansett må det være artikkelforfatternes vurdering av behov, relevans og pålitelighet som er viktigst når det gjelder valg av kildehenvisninger. Henvisninger til kilder forfatterne selv aldri har lest, kan være et større problem enn at noen få litteraturlister inneholder en og annen henvisning til Wikipedia, mener Nylenna.
