Pasienter som bruker benzodiazepiner eller sovemedisin, har økt risiko for tidlig død.
Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Benzodiazepiner og sovemedisiner forskrives hyppig i allmennpraksis. Det er kjent at bruk av slike medikamenter kan gi økt risiko for blant annet demens og infeksjoner. I en britisk studie er sammenhengen mellom bruk av disse medisinene og mortalitet undersøkt (1).
Studien omfattet over 100 000 pasienter fra 273 allmennlegekontorer. Median oppfølgingstid var 7,6 år. Aldersjustert hasardratio for død i løpet av oppfølgingsperioden var 3,46 (95 % KI 3,34 – 3,59) hos medisinbrukerne sammenliknet med pasienter som ikke brukte angstdempende medisin eller sovemedisin. Når det i tillegg ble justert for kjønn og en rekke somatiske og psykiske helseplager, var hasardratio for død i oppfølgingsperioden 3,32 (95 % KI 3,19 – 3,45). Det ble funnet dose-repons-assosiasjoner både for benzodiazepiner, z-hypnotika og andre typer sovemedisiner.
– Dette er et godt eksempel på forskning som bare kan gjøres om man har tilgang til et kvalitetsssikret pasientregister for allmennpraksis. Dette mangler vi fortsatt i Norge, sier Jørund Straand, professor i allmennmedisin ved Universitetet i Oslo.
– Det er viktig å understreke at «assosiert med» ikke betyr «årsak til». Ett av flere kriterier for å sannsynliggjøre kausalitet i epidemiologiske studier er at assosiasjonen skal passe med en biologisk plausibel forklaring. Bortsett fra at sedasjon er direkte farlig ved obstruktiv søvnapné og ellers forbundet med økt fallrisiko, er ikke jeg kjent med biologisk plausible forklaringer på at bruk av hypnotika i terapeutiske doser i seg selv gir økt dødelighet. Selv om man har korrigert for en lang rekke forhold, gjenstår det fortsatt en «black box» med mange mulige forhold man ikke har korrigert for.
Det er også viktig å merke seg at forskerne ikke hadde data om dødsårsaker. Konklusjonen er derfor at dette er en spennende studie som gir grunnlag for hypoteser og som må forfølges i videre forskning, sier Straand.
