Kenneth Bihlet
Kenneth Bihlet døde 10. mars 2014, 57 år gammel, etter 18 måneders alvorlig sykdom. Han ble født i Svendborg i Danmark og tok sin medisinske embedseksamen ved universitetet i Odense i 1986. Sine første år som lege hadde han i Danmark og Sverige før han i 1994 kom til Hamar sykehus som kirurgisk assistentlege. Videre spesialisering fikk han ved St. Olavs hospital i Trondheim. Han ble spesialist i ortopedisk kirurgi i 2001. Med solid faglig bakgrunn ble Kenneth i 2005 ansatt som overlege ved ortopedisk avdeling, Akershus universitetssykehus. Han ble kort etter seksjonsoverlege med ansvar for ortopediske infeksjoner og deretter hånd- og fotkirurgi. Med sin store arbeidskapasitet og brede erfaring ble han en viktig medspiller for en ung ortopedisk avdeling i rask vekst og utvikling.
I alt Kenneth foretok seg, var han usedvanlig grundig og samvittighetsfull. Spesielt vil vi huske ham for hans engasjement for de svakeste pasientene – de med kroniske lidelser, infeksjoner, diabetiske sår og senvirkninger av skader. «Ingen oppgave for liten og ingen for stor» beskriver Kenneth godt. Han så muligheter der andre hadde gitt opp, og med sin stillferdige væremåte arbeidet han tålmodig med det han trodde på. Belønningen kom til slutt da Kenneth Bihlet i 2012 fikk Idéprisen fra Inven2 for sin «reponator» i skarp konkurranse med et rekordstort antall andre oppfinnere. Med «reponatoren» vil posisjoneringen av brudd kunne skje fortere og med færre opptak av røntgenbilder enn i dag.
Kenneth var på alle måter opptatt av å leve sunt, og kosthold og trening sto sentralt. Kort før sykdommen debuterte løp han en sterk etappe på Ahus-ortopedenes holmenkollstafettlag. At han i yngre dager ble dansk mester i kajakk fortalte han oss dog ikke. Å fremheve seg selv passet ikke for Kenneth. Utenom arbeidet var Kenneth en familiemann med stor omsorg for sine nærmeste. På sitt klingende dansk omtalte han sin «skatt» Grete og barna Kristian og Maria med uforbeholden kjærlighet. Våre tanker går til dem.
Fred være med Kenneth Bihlets minne.
På vegne av Ahus-ortopedene