Bruken av bredspektret antibiotika er høy i flere østeuropeiske land. I tillegg er intravenøs administrasjon av antibiotika mer utbredt enn i nordeuropeiske land.
Illustrasjonsfoto: Science Photo Library/NTB scanpix
I en studie basert på salgstall fra 2011 er bruken av antibiotika i 16 land øst og sør i Europa undersøkt. Det estimerte forbruket varierte fra 15,3 definerte døgndoser (DDD) per 1 000 innbyggere i Armenia til 42,3 i Tyrkia. Penicilliner med utvidet spektrum var den mest brukte gruppen antibiotika i alle landene, mens smalspektret penicillin som fenoksymetylpenicillin var lite brukt (0,02 – 1,3 DDD per 1 000 innbyggere). I Tyrkia utgjorde kombinasjonspreparater med amoksicillin og betalaktamasehemmer 30,7 % av det totale forbruket.
Montenegro hadde høyest bruk av makrolider/linkosamid, som utgjorde 15,8 % av det totale antibiotikaforbruket i landet. I Aserbajdsjan ble nær halvparten av all antibiotika gitt parenteralt, mens dette kun gjaldt 2,1 % av Tyrkias totale forbruk.
– I studien påvises det store variasjoner i bruken av antibiotika og i administrasjonsformer i presumptivt sammenliknbare land. Det er oppsiktsvekkende at makrolider, som er annenhåndspreparater, utgjør en femdel av antibiotikaforbruket i noen land, og at halvparten av antibiotikaen i et land gis parenteralt, sier overlege Dag Berild ved Oslo universitetssykehus.
– Forfatterne tar opp at anslagsvis 50 % av antibiotikaen i disse landene selges uten resept og at mistillit til leger, kombinert med aggressiv markedsføring av antibiotika, kan bidra til selvmedisinering. Helsemyndighetene i de aktuelle landene bør øke innsatsen mot overforbruk og misbruk av antibiotika for å bremse fremveksten av resistente bakterier, sier han.
– Antibiotikabruken varierer også i Vest-Europa, med høyest forbruk i sør og lavest i nord. I Norge er det påvist store variasjoner i antibiotikabruken mellom sammenliknbare sykehjem og sykehus. Vi har åpenbart også et forbedringspotensial, sier Berild.
