Mange er bekymret for at en reduksjon i utdanningslengden for leger i spesialisering, vil gi dårligere kvalitet og senke kravene til kompetanse ved spesialistgodkjenning.
Hans Petter Aarseth. Foto Thomas Barstad Eckhoff
Det var et engasjert landsstyre som diskuterte Legeforeningens konsekvensutredning av Helsedirektoratets forslag til fremtidig spesialitetsstruktur. Foreningen mener at en reduksjon i utdanningslengden vil svekke muligheten for å erverve tilstrekkelig kompetanse innenfor den enkelte spesialitet.
Legeforeningen mener at lege i spesialisering ikke oppnår vaktkompetanse etter kun to års basistjeneste (del 2) i kirurgi.
Hans Petter Aarseth fra Helsedirektoratet opplyste om at de har justert rapporten fra juni 2013, slik at tiden i felles kompetanseløp (del 2) foreslås å variere fra ett til tre år basert på type spesialitet.
Avskaffelse av forskningstjeneste var også et hett tema i debatten. Landstyredelegatene ga klart uttrykk for at det vil være uakseptabelt å fjerne mulighet til forskningstjeneste og annen relevant tjeneste. Dette vil svekke rekruttering til forskning som er en viktig del av spesialistutdanningen.
– Vi frykter at Helsedirektoratets forslag til rolle- og ansvarsfordeling vil svekke spesialitetskomiteenes og de fagmedisinske foreningenes rolle i spesialiseringsspørsmålet. Det er et stort tap hvis disse ikke får en stor og tydelig rolle i spesialiseringen fremover. Fagmiljøet i legeforeningen må definere spesialistutdanningen, ikke Helsedirektoratet, sa sentralstyremedlem Johan Torgersen.
Sendes på høring
Landsstyret ga sentralstyret fullmakt til å ferdigstille Legeforeningens innspill til konsekvensvurdering av Helsedirektoratets forslag til fremtidig spesialiststruktur. Fristen for konsekvensutredningen fra direktoratet til Helse- og omsorgsdepartementet er satt til 18. juni. Samme dato vil direktoratet sende utredningen ut på høring.
