Biologi har alltid vært min store interesse og inngangsporten til legeyrket. Jeg vokste opp i fjæresteinene i Kristiansund med et yrende dyreliv og far tok meg med opp i fjellfloraen. En engasjerende biologilærer åpnet interessen for medisin. Å kunne bruke biologikunnskapen til direkte nytte for folk er utrolig tilfredsstillende. Det er aldri tvil om motivasjonen for å gå på jobb. At det ble hjertemedisin takker jeg mine gode kolleger for. Fagkunnskapen og viljen til å jobbe sammen for pasienten er stor.
Ellers er jeg nok i overkant interessert i mekanismer og årsakssammenhenger. Jo mer du vet om årsakene til pasientens plager, jo bedre behandling kan du gi. Det tror jeg gjelder for alle medisinske fag og er basis for å behandle hele pasienten. Spesielt konkret blir det i mitt daglige arbeid med ablasjon av arytmier. Uten å påvise arytmimekanismen lykkes vi ikke.
Studentene har også en fascinerende interesse for årsakssammenhenger. De aller fleste spørsmålene fra medisinerstudentene starter med hvorfor. Dette er svært inspirerende i undervisningen. Kunnskap sitter også best når den bygger på fornuftige forklaringer.
Ansvaret ved å være lege er viktig for meg. Det gjør arbeidet alvorlig og gir en sunn uro for det å gjøre feil. Samtidig gir det en grunnleggende selvstendighet. Ingen kan pålegge deg å gjøre noe som du ikke mener er riktig for pasienten. Denne autonomien må vi ta godt vare på. Økonomiske føringer og avgjørelser må være generelle og på et overordnet plan langt unna den direkte pasientkontakten.
Se videointervju her:
www.legeforeningen.no/derfor
