P. Gjersvik og medarbeidere svarer:

Bruk av engelske faguttrykk som er uforståelige for folk flest, inkludert mange leger, kan stå i veien for god presentasjon og formidling av forskning. Engelske faguttrykk kan være ekskluderende og gjøre fagspråk til et stammespråk som er tilgjengelig bare for de innvidde. Vi har flere ganger erfart at forslag om norske oversettelser av slike faguttrykk blir møtt med forundring, uvilje eller latter i aktuelle fagmiljøer, men også at oversettelser som først møter motstand, etter hvert likevel vinner innpass.

Vi skulle gjerne hatt Eva Skovlund, professor i statistikk og fast medarbeider i Tidsskriftet, med oss på vårt forslag om å kalle non-inferiority-studier for ikke-underlegenhetsstudier. Språklig sett er dette identiske uttrykk. Vi kan ikke forstå at det norske uttrykket klinger dårligere på norsk enn det engelske uttrykket gjør på engelsk. Respekten for engelske faguttrykk bør ikke hindre oss i å ta i bruk brukbare norske oversettelser. Vi tror bestemt at ikke-underlegenhetsstudier vil kunne feste seg, og at det kan bidra til å lette forståelsen av hva man snakker om.

Vår tekst står på egne bein. Likevel valgte vi å ta med en illustrasjon basert på en figur i en artikkel av Dasgupta og medarbeidere (1). Vi beklager at det i figuren snek seg inn en trykkfeil som vi ikke oppdaget i tide: I nederste linje skulle det stått Δ_N og ikke N. Med den rettingen på plass vil forhåpentlig også figurteksten gi mer mening (Δ_N = ekvivalensmargin). En nærmere diskusjon om figuren ligger utenfor målsetningen med vår artikkel.