Sverre Olaus Skeie
Vår tidligere læremester og avdelingsoverlege Sverre Olaus Skeie døde 16.4. 2014, 93 år gammel. Han hadde for det meste vært frisk og sterk hele sitt lange liv, men helsen skrantet de siste årene.
Sverre Skeie var født og vokste opp i Sandnes. Han gikk på handelsskole i 1937 og tok eksamen artium ved Sandane gymnas i Nordfjord i 1945 og begynte på medisinstudiet samme året i Uppsala. En mindre gruppe norske studenter fikk starte studiet der og kunne senere fortsatte i Göteborg og Bergen.
Skeie ble cand.med. i Bergen i 1950. Etter embetseksamen og militærtjeneste begynte han umiddelbart med utdanning i kirurgi – først noen år ved Sandnes sykehus, så flere år ved sykehuset i Trondheim og deretter i Molde. Etter hvert ble ortopedisk kirurgi hans spesialfelt, og han tok tilleggsutdanning ved Sophies Mindes ortopediske hospital i Oslo. Han ble godkjent spesialist i generell kirurgi i 1966 og i ortopedisk kirurgi i 1967. I 1967 ble han fast ansatt ved Sandnes sykehus, og fra 1972 var han avdelingsoverlege og sjef ved dette sykehuset, som da var blitt spesialavdeling for ortopedisk kirurgi ved Sentralsjukehuset i Rogaland. I 1982 ble avdelingen utvidet og den operative virksomheten flyttet til Stavanger i det nye store sentralsykehuset.
På denne tiden var det få slike spesialavdelinger i Norge. Sverre Skeie var en fremsynt og svært aktiv kirurg innen dette feltet, og han ble en pioner som videreutviklet avdelingen og fagområdet. Ortopedisk avdeling på Sandnes sykehus ble en godkjent utdanningsavdeling for fremtidige ortopeder, og som leder her hadde Sverre Skeie stor betydning på nasjonalt nivå for utviklingen av fagområdet ortopedisk kirurgi. Han var en god praktisk læremester og rådgiver for alle. Skeie var en god kliniker og hadde evnen til å se hele pasienten, og både pasienter og kolleger fikk stor tiltro til han. Han fulgte med i den videre utviklingen i faget og videreutdannet også seg selv ved å dra på studiereiser i utlandet. Spesielt innen hofte- og ryggkirurgi tok han opp nye metoder, og det kom ofte leger fra andre sykehus som hospiterte på avdelingen for å lære. Vi vil også nevne Skeies gode humør og særpregede humor. Hans gode replikker er viden kjent og vil leve lenge etter at han er gått bort.
For sin innsats ble han utnevnt til æresmedlem i Norsk ortopedisk forening, og han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull da han sluttet som avdelingsoverlege i 1990. En lang epoke er over, en god kollega, pioner og læremester er gått bort. Våre tanker går til hans tre barn, Geir, Hilde og Svein med familier.
