I min kommentarartikkel i Tidsskriftet (1) viser jeg til nyere studier som begynner å gi oss svar på de faglige spørsmålene som ikke-invasive prenatale tester (NIPT) reiser. Samtidig reiser jeg konkrete etiske spørsmål til dem som har argumentert heftigst for innføring av NIPT i Norge (2 – 3). Jeg har tidligere stilt Salvesen følgende spørsmål: «Hva er det med Downs syndrom spesielt, som gjør at det er verdt å bruke minst 390.000,– norske kroner på hvert ekstra tilfelle som oppdages? Og hvorfor skulle vi ikke samtidig kunne undersøke en lang rekke andre tilstander?» (4). Salvesen har så langt ikke gitt meg svar på dette.
Siden Salvesen argumenterer så ivrig for å innføre NIPT (3), ber jeg ham eksplisitt om å svare på følgende spørsmål: Hvilke kriterier skal vi bruke for å kunne lete etter og fjerne fostre med bestemte tilstander? Hva er det ved tilstandene som kvalifiserer til fravalg? Bruk gjerne Downs syndrom som eksempel, men tenk også gjennom de andre mulighetene for testing som vil komme. Salvesen har i store deler av sitt yrkesaktive liv arbeidet med å påvise fostre med trisomi 21 og ivret for å forbedre metodene for dette, så han burde være godt kvalifisert til å svare på spørsmålet.
Når jeg har fått svar på dette og andre viktige spørsmål som NIPT reiser (1, 6), er jeg mer enn gjerne med på å diskutere hvordan testnøyaktigheten blir for den norske befolkningen. Salvesen og kollegaer har vist at aldersgrensen på 38 år ikke følges av et flertall av legene (5), slik at risikoen i den gruppen som undersøkes i dag, er lavere enn hva Salvesen oppgir i sin kommentar.
Jeg ser frem til at Salvesen svarer på det han blir spurt om.
