Old Drupal 7 Site

Re: Å selge sykdom

Steinar Thoresen Om forfatteren
Artikkel

Redaktør Charlotte Haug sparker til legemiddelindustrien i Tidsskriftet (1) og beskylder industrien for å stå bak organisasjoner og personer som bruker «maktmidler» mot redaktører i ulike tidsskrifter. Haug avslutter sin lederartikkel med å påstå at «vi har store nok problemer i medisinen når så godt som alle kliniske studier av legemidler og medisinsk utstyr finansieres av det selskapet som også vil ha direkte interesse av at det brukes». Dette er forhåpentligvis satt noe på spissen og fortjener en kommentar.

Det er et faktum at nær 100 % av alle de medikamenter og vaksiner som i dag brukes på norske pasienter (og som redder liv hver eneste dag) er utviklet og utprøvd av legemiddelindustrien, oftest i samarbeid med de store universitetssykehusene verden over. En slik utprøvning kan ta 10 – 15 år og koster 10 – 12 milliarder norske kroner, fra et lovende molekyl oppdages til preparater er tilgjengelig på apotek for pasienter. Det nok slik at ingen sykehus eller akademisk/offentlig institusjon har kompetanse eller økonomi til å gjennomføre dette alene.

Alle studier som ligger til grunn for godkjenning av et legemiddel, er publisert i høyt ansette tidsskrifter og nøye gjennomgått av regulatoriske myndigheter både i USA, Europa og Norge. Etter 25 år i akademisk forskning og åtte år i legemiddelindustrien, er jeg overbevist om at det innen industrien finnes et minst like stort pasientfokus som innen akademia og offentlig helsevesen.

Norge har de siste ti årene opplevd en dramatisk nedgang i kliniske studier fra industrien (2). Disse studier gjøres nå i andre land, ofte der det politiske klimaet overfor industrien er annerledes enn i Norge. Fortsetter denne trenden, vil vi oppleve at norske leger ikke lenger får delta i utprøvning av nye og innovative legemidler og at norske pasienter blir stående langt bak i køen når nye medikamenter skal utprøves og tas i bruk. Jeg opplever at disse signalene blir tatt alvorlig av våre politiske myndigheter, og de vil åpenbart bli berørt når HelseOmsorg21, forsknings- og innovasjons-strategien for helse- og omsorgssektoren, ferdigstilles om kort tid.

Haug avslutter sin leder med at forsøk på å etterprøve resultater bør oppmuntres. Jeg opplever at industrien er svært interessert i å etterprøve sine resultater, og fase 4 studier (real life data) er etterspurt av industrien. Nettopp her har Norge en unik mulighet til å bidra med sine gode nasjonale registre og biobanker. Det er et signal jeg tror norske myndigheter har merket seg.

Anbefalte artikler