Helskog og medarbeidere svarer:

Jensen påpeker i sitt svar at vi ikke ønsker å fokusere på eventuelle biologiske funn hos pasienter diagnostisert med ME, noe vi synes er merkelig da artikkelen vår er publisert i spalten «Noe å lære av» spalten. Vårt arbeid med denne pasienten dreide seg om å forsøke å avvise, ikke bekrefte diagnoser. Det kliniske bildet lot seg tilslutt beskrive best av alvorlig depresjon med psykotiske symptomer alene, ikke multiple diagnoser, selv om dette også ble vurdert.

Jensen refererer til avisartikler som ikke underbygger hennes påstand, som nå virker å være at dette dreier seg om ME med komorbide psykotiske symptomer. Hva kjennetegner en «ME psykose», og hvor beskrives dette i artiklene hun referer til?

Man skal være ydmyk når man setter alvorlige psykiatriske diagnoser, og man skal ha god informasjon for å sette en schizofrenidiagnose. Vi brukte lang tid (måneder) på å innhente informasjon fra pasienten om pasientens liv og utviklingshistorie. Vi snakket med familiemedlemmer, venner og bekjente. Vi hadde et meget sterkt grunnlag for å konkludere med vår diagnose.

Vi finner det nødvendig å utelukke psykiske lidelser før ME/CFS settes. Jensen har rett i at det er mange som mangler kunnskap om ME og setter feil diagnoser, men hvis hun på den ene siden sier at ME-diagnosen blir underdiagnostisert og feilaktig tatt for å være for eksempel depresjon, da følger det at det motsatte også kan skje: I enkelte tilfeller får pasienter som lider av depresjon feilaktig diagnosen ME. Slike feil kan få alvorlige konsekvenser for pasienter.

Jensen skriver: «Altså brukes én enkelt, uvanlig historie som grunnlag for å kreve at psykiatrien skal involveres i enda større grad i forbindelse med utredning og oppfølging av pasienter med ME». Hvordan tenker Jensen seg at man skal utelukke psykiske lidelser? Er det slik at alle som har symptomer som kan se ut som ME, har det? Skal man ikke engang spørre om pasientens liv, historie, eller om de har hatt depresjoner, selvmordstanker, maniske episoder eller liknende?

Vi finner det underlig at Jensen bruker denne ene pasienthistorien for å redde sin hypotese helt uavhengig av klinisk evidens, og ved bruk av referanser som ikke underbygger hennes påstander. Vi står hardt på at det er god behandling å spørre pasienter om de har hatt noen tidligere psykiske lidelser, samle inn mye og god informasjon og søke å avkrefte diagnoser, fremfor å forsøke å redde en hypotese til enhver pris.