Betydningen av dissosiasjon hos traumatiserte pasienter

Alvorlig grad av dissosiasjon har negativ innvirkning på behandlingen av tidlig seksuelt traumatiserte pasienter.

Ellen Kirstine Kjærulff Jepsen. Foto: Unni Tobiassen Lie

Dissosiasjon defineres som en forstyrrelse av den normale integrasjonen av bevissthet, hukommelse, identitet, følelser, sansning, motorisk kontroll og atferd, og er et vanlig psykisk symptom etter seksuelle og andre overgrep i barndommen. Alvorlig grad av dissosiasjon er blitt assosiert med kronisk psykisk lidelse. Det har ikke vært fast rutine å undersøke traumatiserte pasienter for dissosiasjon når disse søker hjelp innen psykisk helsevesen.

Jeg har i min doktorgradsavhandling undersøkt symptomforløp hos til sammen 90 pasienter som var innlagt på Modum Bad i perioden 2001 – 07 til et tremåneders traumeprogram for tidlig seksuelt traumatiserte voksne. Undersøkelsen viser at symptomene avtar under innleggelsen, men at alvorlig grad av dissosiasjon har negativ innvirkning på bedringen. I tillegg viser studien at relasjonelle vansker i pasientens vanlige omgivelser hjemme i kombinasjon med alvorlig grad av dissosiasjon virker negativt inn på symptomforløpene ett år etter at pasienten er utskrevet fra sykehuset.

Avhandlingen konkluderer derfor med at det er viktig å kartlegge pasientene for traumer og traumerelaterte plager, inkludert dissosiasjon, før oppstart av behandling. Pasienter med alvorlig grad av dissosiasjon trenger parallelt med annen generell traumebehandling en behandling rettet spesifikt mot dissosiasjon. Behandlingen bør også ta sikte på å bedre pasientens relasjonelle ferdigheter.