Korte episoder med iskemi til overarmen før en hjerteoperasjon kan redusere den påfølgende skaden på hjertet. Denne beskyttelsen medieres trolig via proteiner som frisettes i blodet.
Erik Helgeland. Foto: Jan Kåre Wilhelmsen, Universitetet i Bergen
Korte perioder med iskemi til hjertet øker dets iskemiske toleranse, såkalt prekondisjonering. Nylig er det vist at også korte perioder med iskemi til andre organer, bl.a. overarmen, kan ha samme effekt. Dette kalles fjernprekondisjonering og åpner for en ny, ikke-invasiv måte å beskytte hjertet på. Hvordan denne beskyttelsen formidles fra et organ til hjertet, har imidlertid vært ukjent.
I min doktoravhandling har jeg undersøkt egenskaper ved proteiner som blir frisatt ved prekondisjonering av isolerte rottehjerter og funnet at de trolig er under 30 kDa i størrelse og relativt hydrofobe. Deretter har vi ved hjelp av proteomikk (studiet av et stort antall proteiner samtidig) identifisert mulige kandidater for denne beskyttelsen: To proteiner, clusterin og DJ-1, ble identifisert og kunne etterlikne prekondisjonering når vi ga dem til rottehjerter. Videre samlet vi inn blodprøver fra seks humane forsøkspersoner før og etter de gjennomgikk fjernprekondisjonering av overarmen. Dessverre fant vi ikke økt konsentrasjon av clusterin eller DJ-1 i blodet etter prosedyren. En bredere undersøkelse av 394 plasmaproteiner målt før og etter fjernprekondisjonering avslørte, overraskende, ingen signifikante konsentrasjonsendringer.
Dette datasettet er nå offentlig tilgjengelig. Dermed kan kandidater for fjernprekondisjonering sjekkes før nye kostnadskrevende og potensielt overflødige proteomikkstudier iverksettes. Dette vil forhåpentligvis være et viktig skritt på veien mot å finne kroppens endogene forsvar mot iskemi.
Disputas
Erik Helgeland disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen 21.2. 2014. Tittelen på avhandlingen er Remote ischemic conditioning – identification of a humoral factor.