Histopatologisk evaluering av astrocytomer

Histopatologiske kjennetegn ved høygradige astrocytomer gir viktig prognostisk informasjon.

Andreas Hanssønn Habberstad. Foto: Lars Magnus Aker

Høygradige astrocytomer (anaplastisk astrocytom og glioblastom) er de vanligste og mest ondartede primære hjernesvulstene. I Norge rammes i overkant av 200 personer årlig, og tross multimodal behandling er prognosen svært dårlig. Lysmikroskopisk undersøkelse av svulstvevet er per i dag gullstandard for diagnostikk. Det er mye forskning på prognostiske og prediktive markører for å bedre diagnostikken, øke forståelsen av tumorbiologien og gi en mer optimal behandling.

I min avhandling ble svulstvevet til grupper av glioblastomer (n = 200) og anaplastiske astrocytomer (n = 27) undersøkt i lysmikroskop for ulike histologiske forandringer og immunhistokjemiske markører. Disse resultatene ble deretter koblet mot kliniske data og overlevelse. Studien beskriver den store histologiske variasjonen og den dårlige prognosen ved disse svulstene. Vi fant videre at kliniske faktorer som alder, funksjonsstatus og behandling har stor betydning for overlevelse, og at store områder med nekrose kan predikere dårligere overlevelse hos pasienter med glioblastom. Immunhistokjemiske proliferasjonsmarkører ble vurdert på anaplastiske astrocytomer. De viste lovende resultater sammenliknet med tradisjonell mitosetelling.

Den histopatologiske gjennomgangen av svulstvevet er en viktig kvalitetssikring av diagnosen og av de diagnostiske kriteriene. Funnene kan være nyttige for praktiserende patologer, for vurdering og forbedring av diagnostiske kriterier og for videre forskning.