Gunnar Schistad
Gunnar Schistad, en av pionerene i norsk barnekirurgi, døde 5. mai, 87 år gammel.
Han vokste opp i Trondheim og var som gymnasiast aktiv i motstandsbevegelsen. Han ble cand.med. i 1954, spesialist i generell kirurgi og i barnekirurgi i 1965. Sin barnekirurgiske utdanning fikk han bl.a. ved Great Ormond Street Hospital for Children i London, ett av verdens fremste barnekirurgiske sykehus, og på Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm. Han begynte på Ullevål sykehus i 1965 og arbeidet der til pensjonsalder. Han var en av drivkreftene da et team fra Ullevål og Rikshospitalet sammen utviklet teknikken for levertransplantasjon. Han deltok i de tre første levertransplantasjonene på menneske i Skandinavia på Ullevål sykehus i 1969 – 71. Sammen med Snorre Aune og Andreas Skulberg fikk han Michael Skjelderups gullmedalje i 1971 for dette pionerarbeidet. Først da Roy Calne i Cambridge fremstilte ciklosporin i slutten av 1970-årene ble levertransplantasjonsprogrammet gjenopptatt på Rikshospitalet, med de gode resultatene vi kjenner i dag.
Gunner Schistad ble spesiallege i barnekirurgi i 1972 og opprettet den første barnekirurgiske avdelingen på Ullevål sykehus. Han bygde opp avdelingen til å bli en effektiv enhet preget av godt samhold og høy trivsel. I 1980-årene samlet han enheten til «nordfløyen» sammen med barneintensiv avdeling. Han hadde god kontakt med barnemedisinsk avdeling, operasjonsavdelingen og gastrokirurgisk avdeling. Barnekirurgisk avdeling ble en viktig mottaker av barn både fra Oslo og hele Helse Øst.
For de av oss som fikk vår kirurgiske utdanning på annen avdeling på Ullevål sykehus, var Gunnar Schistad en storartet læremester. Han var en eminent kliniker og generell kirurg som behersket hele det kirurgiske feltet. Alltid var han sjenerøs når det gjaldt å assistere oss unge. Her var han banebrytende. Han var kritisk, og med en lun humor hadde han en utrolig evne til å avsløre og påpeke narraktighet hos personer i posisjon.
Gunnar var fargerik og allsidig. Han bygde selv hytta på Hvitsten og mye av huset hjemme. I en periode var han lege på cruisebåter. Interessen for malerkunst var stor og han gikk ofte på utstillinger. Han likte friluftsliv og jaktet med egne fuglehunder til det siste.
For oss har det vært en stor glede å samarbeide med ham og å ha ham som venn.
