Ny overvåkingsmetode av premature barn

Tidlig EEG-langtidsmonitorering gir informasjon av betydning for den senere psykomotoriske utviklingen hos ekstremt premature barn.

Eva Margrethe Schumacher. Foto: Jostein Westvik

Opptil 50  % av ekstremt premature barn får nevrologiske sekveler. Disse oppdages ofte sent og forsinker iverksettelse av nyttige tiltak. De første timer og dager etter fødselen er svært kritiske når det gjelder forstyrrelser av hjernefunksjonen med langsiktige følger. En klinisk anvendelig metode for tidlig overvåking av den globale hjernefunksjonen hos ekstremt premature barn ville vært ønskelig for å kunne identifisere risikosituasjoner tidlig.

I min doktorgradsavhandling ble det gjort en kontinuerlig EEG-monitorering med åtte elektroder de tre første levedøgn hos barn født før 31. svangerskapsuke. Vi viste at langtids EEG-registrering var gjennomførbart i en klinisk setting på nyfødtavdelingen. En metode for automatisk spektralanalyse av EEG-bakgrunnsaktiviteten ble utviklet og brukt for analyse av tidlige EEG-trender. Disse gjenspeilet hjernefunksjonen og viste at ekstremt premature barn med unormal psykomotorisk utvikling ved toårsalderen hadde signifikant lavere hjerneaktivitet enn barn som utviklet seg normalt. Vi undersøkte også hjernens effektive konnektivitet, samhandlingen mellom ulike hjerneavsnitt, ved å måle styrke og retning på de elektriske impulsene.

Langtidsmonitorering kan analyseres med automatiserte metoder som gir mulighet for tidlig prediksjon av den senere utviklingen hos ekstremt premature barn. Automatiserte metoder åpner også opp for nye måter å analysere EEG-data på som gir ny innsikt i den tidlige hjernefunksjon hos premature barn.