Vitamin D-nivå under svangerskapet og senere utvikling av diabetes hos barnet

Lave nivåer av vitamin D hos mor i siste trimester av svangerskapet kan være en risikofaktor for utvikling av type 1-diabetes i løpet av barnedom og tidlig ungdom.

Ingvild Menes Sørensen. Foto: privat

Type 1-diabetes er en autoimmun sykdom med en viss genetisk disposisjon. Denne er likevel ikke alene tilstrekkelig til at sykdommen oppstår. Man antar at én eller flere miljøfaktorer har betydning for sykdomsutviklingen. Faktorer som påvirker immunsystemets utvikling, er potensielle pådrivere i prosessen. Vitamin D og omega-3-fettsyrer er fra andre sammenhenger kjent å kunne virke inn på immunsystemet. Det har ikke tidligere vært utført eksakte målinger av omega-3-fettsyrer og 25-hydroxyvitamin D (25-OH D) i svangerskapet relatert til diabetesutvikling hos barnet.

I min avhandling har jeg foretatt måling av 25-OH D hos gravide på flere tidspunkter i løpet av svangerskapet. Fra siste trimester ble også omega-3-fettsyrene DHA og EPA målt. Totalt for hele svangerskapet var det signifikant lavere gjennomsnittsnivå av 25-OH D hos mødrene til de barna som fikk type 1-diabetes, sammenliknet med kontrollmødrene. Forskjellen var størst i tredje trimester.

Mødrene til diabetesbarna hadde også noe lavere nivå av vitamin D-bindeprotein i løpet av svangerskapet. Dette hadde marginal innvirkning på resultatet, men endret ikke på den tidligere beskrevne sammenhengen. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom omega-3-fettsyrer i blodet til den gravide og risiko for type 1-diabetes i barnealder.

Gitt at funnene blir reprodusert i uavhengige studier, kan dette være med å danne grunnlag for en senere intervensjonsstudie med vitamin D-tilskudd under svangerskapet med sikte på å forebygge diabetesutvikling hos barnet.