Et fantastisk sommerferievær i Norge har ikke kunnet stenge ute brutale og skremmende hendelser i verden omkring oss. Et fellestrekk har vært uskyldige sivile ofre i kriger og væpnede konflikter. Et fly fullt av intetanende turister ble skutt ned over Ukraina. Sannsynligvis en misforståelse, men like fullt en konsekvens av bevisst distribusjon av potente våpen til grupper som ikke var organisert til å håndtere dem. I Midtøsten er situasjonen eksplosiv: Grusomhetene fortsetter i Syria, situasjonen i Irak er betydelig forverret. Rapportene fra Gaza beretter om umenneskelige lidelser for sivilbefolkningen.
Her hjemme ble treårsdagen for vår egen nasjonale tragedie markert 22. juli, og noen dager senere ble terrorberedskapen hevet. Slik blir vi minnet om hvor lite vår privilegerte stilling som «verdens beste land å leve i» beskytter oss mot grusomme hendelser. Men vi blir kanskje bedre i stand til å forstå forferdelighetene? Å miste et barn – eller flere – er naturligvis like katastrofalt for foreldre uansett nasjonalitet.
