Det tok noen år før jeg fant ut hva jeg ville i livet. Dette skyldes både at det var så mye moro det gikk an å studere, og at jeg trengte tid for å innrømme at jeg faktisk blir i godt humør av sykehus og synes sykdom kan være kjempeinteressant. Min kjære farmor hadde sagt til meg at jeg måtte passe på å bruke evnene mine best mulig. Jeg fant ut at hun ville likt at jeg brukte dem til å finne ut hva som feiler folk og hvordan de kan hjelpes best mulig. Det virket gøy å studere og jobbe sammen med flinke, engasjerte folk og jeg ville ha en jobb der jeg gjorde nytte for meg. Jeg likte medisinfagets blanding av vitenskap, håndverk og litegrann kunst.
Før jeg begynte i jobben på Røst må jeg innrømme at jeg var litt nervøs. Heldigvis hadde jeg opplevd i Saltdal kommune at det er mulig og moro å drive et helsesenter av høy kvalitet på et lite sted i Nord-Norge. Jeg trives godt i allmennpraksis med blandingen av kommunalt arbeid, krisehåndtering, kokebokmedisin og kreative løsninger.
Som eneste lege på en øy langt ute i havet er det er klart at jeg av og til kjenner meg alene. Heldigvis har jeg flotte kolleger på legekontoret og sykehjemmet, og teknologien har gjort at jeg har rask tilgang til all verdens informasjon og fantastiske oppdaterte oppskrifter når jeg er i faglig tvil. Den gode gamle telefonen er det også mye nytte i, tusen takk til alle kolleger i spesialisthelsetjenesten som tar seg tid til å lytte og gi råd når vi fastleger ringer!
På et lite sted som Røst opplever jeg ofte å treffe folk på butikken, på korøvelse eller på puben som jeg nettopp har hatt som pasienter på legekontoret. Stort sett er dette helt greit og veldig hyggelig! Jeg er takknemlig for at jeg får mulighet til også å være privatperson som er engasjert i andre roller. Det er spesielt artig å være med i koret i Querinioperaen i sommer.
Se videointervju her:
http://legeforeningen.no/derfor
