Elling Ulvestad er intervjuet i Tidsskriftet nr. 12/13 2014 (1). Her påstår han at helsemyndighetene i 2009 brukte «frykt for å få folk til å vaksinere seg» mot svineinfluensa, men han lar være å belegge sin alvorlige påstand.
Frem til 4.10.2009 var jeg sekretær for Folkehelseinstituttets svineinfluensakrisegruppe og ledet en av instituttets avdelinger. Jeg deltok i et hundretalls møter, leste sentrale rapporter og samtalte med andre beslutningstakere. Fra 2010 har jeg deltatt i flere nasjonale og internasjonale evalueringer (2). Jeg har aldri hørt om en slik planlagt «fryktstrategi».
Under pandemien utga Folkehelseinstituttet fra starten daglige, siden ukentlige, statusrapporter med blant annet risikovurderinger av pandemien (3). I disse ser man et tydelig mønster av beroligende og nøktern vurdering, som også var basis for flere hundre uttalelser til massemediene (selv om en kritisk leser sikkert kan finne en og annen uheldig uttalelse avgitt i en hektisk tid). I den eksterne gjennomgangen av pandemihåndteringen beskrives vurderingene slik (4): «FHIs vurderinger av hva som var den mest sannsynlige utviklingen viste seg å stemme godt overens med det som ble det faktiske forløpet i Norge. Dette tyder på at instituttets analyser var gode.»
For eksempel vurderte instituttet allerede 27.4.2009 (5): «Hendelsen har potensial til å bli en pandemi. Den raske spredningen til USA og Canada kan tyde på at viruset smitter nokså lett mellom mennesker. Data fra samme land tyder på at sykdomsbildet er mildt og uten dødsfall. Data fra Mexico kan vi foreløpig ikke bruke i risikovurdering. Dersom det blir en pandemi, tror vi per i dag at den vil bli mild med lav letalitet.»
Et halvår senere, med kunnskap fra pandemiens hovedbølge i Australia og New Zeland, vurderte instituttet 23.10.2009 (5): «Sykdomsbildet er overveiende mildt og letaliteten lik eller lavere enn ved sesonginfluensa, men komplikasjoner og dødsfall rammer unge voksne mer enn gamle. Vi antar at godt under 1 % av de syke trenger sykehusinnleggelse, og at inntil 20 % av disse trenger intensivbehandling.»
Med denne bakgrunnen mente instituttet samme dag at alle burde beskytte seg gjennom vaksinasjon (6), og fikk støtte fra Pandemikomiteen, fylkeslegene og Helsedirektoratet. Enkelte fagpersoner var uenige, men en beslutning måtte tas, og den ble tatt av dem som satt med ansvaret. I evalueringen ga kommuneoverlegene stor støtte for beslutningen (5), men instituttet selv (5) og andre (4) har påpekt at beslutningsprosessen burde vært bedre.
