I Tidsskriftet nr 14/2014 kommenterer Tore Midtvedt effekter av ceftriaxone i nervesystemet (1). Det har spesielt i USA vært en del diskusjon om effekten av langvarig ceftriaxonebehandling ved nevroborreliose. Midtvedt omtaler dette antibiotikums virkning på synaptisk glutamat, en virkning man har kjent til i noen år. Det dreier seg om en såkalt non-antibiotisk effekt av et antibiotikum. Det kan noen ganger gi inntrykk av en antimikrobiell effekt som ikke er reell. Midtvedt skriver at man her har en forklaringsmodell til klinisk effekt ved nevroborreliose. Forhåpentlig har han ikke ment det helt slik. Ceftriaxone er et uomtvistelig godt behandlingsvalg ved sikker nevroborreliose. Ved behandling av tilstander mistenkt å være nevroborreliose, kan man få en symptomeffekt som feiltolkes å være en bekreftelse på diagnosen. Det er her poenget ligger. Siden Midtvedts formulering kan misforstås av lesere uten spesiell kunnskap om behandling av Lyme borreliose, finner jeg en slik presisering nødvendig.
