Lipidverdier i blodet synker flere år før hukommelsessvikt kan spores med psykologiske tester.
Illustrasjonsfoto: Pixtal/NTB Scanpix
Tidlig diagnostisering av Alzheimers sykdom er vanskelig. Biomarkører i blodprøver kunne kanskje – i motsetning til prøver av cerebrospinalvæske og MR-avbildning av hjernen – brukes som screeningtest. Nå foreligger en lipidomanalyse av blodet til 525 eldre personer som antyder at lipidprofilen kan brukes til å identifisere hvem som vil utvikle Alzheimers sykdom (1). Forsøkspersonene ble fulgt i fem år med årlige blodprøver og et stort batteri av tester for å diagnostisere ren hukommelsessvikt. De ble delt i tre grupper på bakgrunn av de psykologiske testene: a) normalgruppen uten fem års hukommelsessvikt, b) begynnende utvikling av en mild amnesi eller Alzheimers sykdom og c) «konvertitter», som initialt var normale, men utviklet hukommelsessvikt i løpet av førsøksperioden.
Sammenliknet med normalkontrollene i gruppe a, hadde forsøkspersoner i gruppe b lavere plasmakonsentrasjoner av ti lipidmetabolitter i blodet. Med høy sensitivitet og spesifisitet gikk lipidmønsteret hos «konvertittene» over fra normalt til «Alzheimer-mønster» allerede 2 – 3 år før svikt kunne spores med hukommelsestester. 40 plasmaprøver fra nye forsøkspersoner i de tre gruppene ble brukt til å validere funnene.
– Jeg er skeptisk til denne studien, sier professor Nenad Bogdanovic ved Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus. – Uten noen arbeidshypotese er hundrevis av lipidom- og metabolommolekyler kvantifisert. Ti lipidmolekyler er valgt ut til nærmere analyse i en relativt liten gruppe forsøkspersoner. Da har forfatterne trolig et statistisk problem. Hvis lipidmønsteret som ble funnet i blodet hos Alzheimerpasientene skulle skyldes nedbrytning av nevroner, ville man ventet økt og ikke nedsatt konsentrasjon av lipidene. Her trenger vi ytterligere og større studier, som også bør inkludere pasienter med frontallappdemens og apopleksi, sier Bogdanovic.
