Systematisk screening for risikofaktorer for iskemisk hjertesykdom med påfølgende livsstilsråd hadde ingen effekt på dødeligheten i en dansk studie.
Illustrasjonsfoto: Thinkstockphoto
Risikofaktorene for iskemisk hjertesykdom er velkjente, men i studier er det ikke vist effekt av screening og livsstilsråd på sykdomsspesifikk dødelighet. En dansk forskergruppe har nå studert effekt av slike tiltak på utvikling av iskemisk hjertesykdom i en generell dansk befolkning (1).
Av rundt 60 000 personer i alderen 30 – 60 år ble rundt 11 600 randomisert til screening etterfulgt av livsstilsrådgivning opptil fire ganger i løpet av fem år. Rundt 6 000 av disse sa ja til å delta, hvorav rundt 4 000 fortsatt var med etter fem år. Etter ti års oppfølging var det ingen signifikant forskjell mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen i forekomst av iskemisk hjertesykdom (hasardratio 1,03), hjerneslag eller begge deler – eller dødelighet.
– Studien er en av verdens største når det gjelder screening og livsstilsrådgivning for iskemisk hjertesykdom. Likevel fant man ingen effekt på morbiditet eller mortalitet, sier fysioterapeut og postdoktor Trine Moholdt ved Cardiac Exercise Research Group, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. – Ofte deltar ikke de som har mest behov for livsstilsendring i slike studier, og i denne studien deltok bare en tredel av de inviterte i rådgivningssamtalene. For å nå flere er det nok nødvendig med mer gjennomgripende politisk styring, sier hun.
– Endring av livsstil har effekt på risikofaktorer for iskemisk hjertesykdom. Av risikofaktorene øker inaktivitet, diabetes og fedme i forekomst. Det er viktig å komme i gang med tiltak for å redusere forekomsten av risikofaktorer. Det kan se ut som om det ikke er nok å veilede enkeltpersoner, det trengs tiltak som får folk til å ta sunne valg, mener Moholdt.
