Ett av tre tapte leveår i Norge skyldes kreft.
De vanligste epidemiologiske termene som blir benyttet ved kreft er insidens (antall nye tilfeller) og dødelighet. For å få et bedre inntrykk av en sykdoms alvorlighetsgrad kan alder ved død, og dermed antall tapte leveår som sykdommen innebærer, være av interesse.
Vi har beregnet antall tapte leveår i Norge forårsaket av de 18 hyppigste kreftsykdommene samt for kreft generelt for året 2012 (1). Beregningene er gjort ut fra Statistisk sentralbyrås tabeller over forventet gjenstående levealder per alderstrinn og fra dødsårsaksstatistikkens angivelser av antall dødsfall per diagnose per alderstrinn. Dødsårsaksstatistikken er koblet mot Kreftregisteret og antas derfor å være rimelig holdbar når det gjelder kreftdiagnoser.
Vi fant at kreft er årsak til omtrent ett av tre tapte leveår i Norge og at hvert kreftdødsfall gjennomsnittlig tar ca. 14 leveår. Generelt tar kreft flere leveår fra kvinner enn fra menn – gjennomsnittlig 15 år hos kvinner og 13 år hos menn, men antall kreftdødsfall er lavere hos kvinner enn hos menn (23 % av alle dødsfall hos kvinner, mot 29 % av alle dødsfall hos menn). Likevel taper kvinner flere leveår til kreft enn menn (38 % av alle tapte kvinneleveår, mot 33 % av alle tapte leveår hos menn).
Det er store variasjoner innen krefttypene, for eksempel tar et livmorhalskreftdødsfall gjennomsnittlig 24 leveår, mens tilsvarende for et prostatakreftdødsfall er knapt åtte år. I 2012 tok lungekreft omtrent like mange leveår (nesten 33 000 leveår) som bryst-, prostata- og tykktarmskreft til sammen (drøyt 34 000 leveår) og forårsaket omtrent ett års redusert gjennomsnittlig levealder for hele befolkningen. Hadde lungekreftforekomsten vært like lav i Norge som i Sverige, den er bare halvparten så stor der, ville trolig også den generelle levealderen vært like høy i Norge som i Sverige – omtrent et halvt år høyere enn den er i dag.
